Statsminister Jonas Gahr Støre ankommer kongeparets middag for stortingsrepresentantene på Slottet i Oslo den 28. oktober 2021. Foto: Torstein Bøe / NTB.
Først gratulerer med tittelen som statsminister i Norge. Selv om du ikke fikk min stemme, var de valgløftene og slagordet du kom med om at det nå var vanlige folks tur, noe som åpenbart traff en nerve i den norske befolkning. For vi er vel tross alt flest «vanlige folk» i dette landet.
Men i det siste har jeg begynt å lure på hvem du tenkte på da du brukte uttrykket «vanlige folk»? For det er blitt krystallklart at det definitivt ikke gjelder meg.
Jeg er en alenemor på 40 år med 5 års utdannelse. Jeg har en god jobb og en inntekt som ligger litt over landsgjennomsnittet. Jeg er altså ganske godt stilt sammenlignet med mange uføre, lavtlønnede og arbeidsledige. Men dermed kvalifiserer jeg heller ikke til noen form for hjelp av staten.
Jeg var stolt som en pave da jeg ved å spinke og spare greide å kjøpe min egen enebolig. Jeg følte at jeg hadde ofret mye for å oppnå dette, men jeg var samtidig sikker på at dette «offeret» også sikret min datters fremtid.
Selv om jeg har en grei inntekt, er jeg på ingen måte rik. Og en strømregning på 4000 kr for november velter mitt allerede stramme budsjett. Og dette på tross av ekstreme sparetiltak!
Jeg har alltid vært stolt over at jeg som alenemor uten noen form for støtte av barnefar/staten har greid meg såpass bra.
Inntil nå… For å greie å betale strømregningene er huslånet nå satt på avdragsfrihet. En ikke veldig økonomisk fornuftig løsning. Varmen er skrudd ned til 18 grader i stue og kjøkken, og resten av huset er mørklagt og iskaldt. Utrivelig for meg som mor, og enda vanskeligere for et lite barn.
Vi kryper sammen under samme dyne for å holde varmen om natten da det kun er 13 grader på soverommet. Vi dusjer nå kun annenhver dag, og håper at vannrørene i kjelleren der det kun er 2 varmegrader nå, ikke sprekker… Men å tenke langsiktig er vanskelig når man kun har fokus på å betale strømmen for dagen i dag.
Foto: Robbie Sproule / Wikimedia Commons.
Jeg lurer litt på hvordan temperaturen er i ditt hus nå? Sitter du og koser deg med et glass vin om kvelden? Kan du nyte snøen som daler utenfor med julemusikk på radioen? Varm og god uten bekymring?
Strømregningen din er ganske sikkert også høy. Men sannsynligvis ligger du ikke våken om natten og lurer på hvordan du skal få råd til å betale både regningen og julegaver til barna dine…
Men det gjør jeg! Og veldig veldig mange andre mennesker i Norge!
Vi er et land der vi er flest «vanlige folk». Og vanlige folk har det vanskelig nå! Men dette vet du jo allerede..
Når man hører og ser regjeringens svar på disse spørsmålene i media, kommer dere med uklare, svevende og bortforklarende svar. Vi vet alle hvorfor dette har skjedd, og vi vet alle at det er komplisert.
Men vi vet også at der det er vilje er det vei! De tiltakene dere tilbyr nå, er en hån mot oss «vanlige folk».
Jeg er ikke berettiget én krone, og går dermed en usikker fremtid i møte. Er det et slikt samfunn du ønsker? Et samfunn som går i oppløsning og mister fullstendig tiltro til sine ledere?
Spørsmålet nå er hvor upopulær du tør å være? Vil du heller bli husket som «statsministeren som sviktet folket» enn «statsministeren som sto opp for folket» ?
Jeg lurer nemlig litt på om det var ditt eget ego du boostet ved å bli statsminister, eller om det var et reelt ønske om å hjelpe og støtte den norske mann og kvinne, som fikk deg inn på din vei?
Hvis du ønsker en god CV som statsminister, foreslår jeg at du bretter ermene opp og tar de vanskelige avgjørelsene nå. FØR jul!
Vis at du faktisk er den statsministeren folk håpet på. En statsminister for vanlige folk. En statsminister som bryr seg om landet sitt og dets befolkning. En statsminister som ser ut over sin egen lune sofakrok og kjemper for at julen og vinteren kan bli god for oss alle. Ikke kun de med millionlønninger.
Hilsen en enslig (og kald) skattebetaler.
