Verden holder giverlandskonferanse for Afghanistan få uker etter Talibans maktovertakelse. Hjelpen skal avverge full humanitær krise på kort sikt. Norge øker den humanitære støtten med 100 millioner kroner, tross Talibans maktovertakelse.

FN anslår at landet får om lag 606 millioner dollar innen desember, nesten 5,3 milliarder kroner.

Det er stor enighet om at behovet for humanitær hjelp er enormt, men vestlige land er samtidig bekymret for hvordan det islamistiske Taliban-regimet vil bruke pengene. Derfor ønsker flere giverland å knytte betingelser til hjelpen.

Vannforsyninger, sanitæranlegg, sykehus og andre helsetjenester i drift fryktes bryte helt sammen. Det er stor matmangel, og mange er internt fordrevne og trenger tak over hodet.

Det er også ønsker om å gi støtte til kvinner og jenter i form av utdanningsprosjekter.

Vil hindre flyktningstrøm til Europa

Selv om vestlige land er kritiske til Taliban, ønsker de å hindre at situasjonen fører til en flyktningstrøm fra landet. Befolkningen risikerer nå både å bli rammet av økonomisk kollaps, nye krigshandlinger og menneskerettighetsbrudd, understreker FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) deltar på giverlandskonferansen. Norske myndigheter øker den humanitære støtten til Afghanistan med 100 millioner kroner, tross Talibans maktovertakelse.

– Over 18 millioner mennesker i Afghanistan trenger nå beskyttelse og livreddende assistanse, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en uttalelse ifølge NTB.

– De humanitære behovene var store allerede før Talibans overtakelse, som følge av væpnet konflikt, tørke og pandemi.

Også Tysklands utenriksminister Heiko Maas ba verdenssamfunnet ta ansvar.

– Som et internasjonalt samfunn er det opp til oss å ta ansvar for befolkningen i Afghanistan og gi humanitær hjelp der det er akutt behov for det, sa Maas.

Ingen langsiktig bistand

Men ifølge Maas er det uaktuelt å gi støtte til langsiktige utviklingsprosjekter.

– Dette krever ordentlig tilgang for humanitære organisasjoner i Afghanistan, så vel som at hjelpearbeidere ikke må frykte for trakassering og ulovlige restriksjoner fra Taliban, sa Maas.

Norske Flyktninghjelpen er fortsatt på plass i Afghanistan. Landdirektør Astrid Sletten møtte i forrige uke landets nye utviklingsminister, Muhammed Younas Akhundzada. Hun var godt fornøyd med møtet, ifølge NRK.

– Taliban-ministeren hadde med seg en rekke beskjeder som han ville jeg skulle videreformidle til Verdensbanken, Nato og EU, noe jeg akter å gjøre, sier hun.

Stanset støtten

Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet stanset alle utbetalinger til Afghanistan da Taliban tok makten i midten av august.

Afghanistans helseminister Wahid Majrooh har bedt Norge og andre giverland fortsette å hjelpe. Han er den eneste statsråden fra Ashraf Ghanis avsatte regjering som fortsatt møter på jobb i Kabul, noe han sier er «ekstremt krevende».

– Dag for dag reduseres vår mulighet til å hjelpe. Når Verdensbanken fryser støtten, får det enorme konsekvenser for mulighetene til å skaffe medisiner og til å betale lønn til leger og sykepleiere og jordmødre, rett og slett for vår evne til å hjelpe alle dem som trenger det, sier Majrooh til Bistandsaktuelt.

Svenske imamer. Kjøp Islamismen i Sverige her!

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Kjøp Oriana Fallacis bok her

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.