Biden har et sprengt uttrykk i øynene, som gamle får når de mister fokus. Foto: Evan Vucci/AP/NTB

Joe Bidens pressekonferanser og opptredener offentlig er som å se ulike genrer klippet sammen til en lapskaus: tragedie, komedie, satire og den mest ørkesløse politiske svada sauset sammen. Biden svinger på et sekund, for det fins ikke noe kontrollsystem. Det fungerer ikke. Han mangler styringsenheten. Derfor er han avhengig av andre. De fôrer ham med hva han skal si.

Likevel falt han totalt sammen da han ble spurt om politikken overfor Nord-Korea. Biden måtte ned i kortene sine og leste opp at han ville svare adekvat og konsultere allierte.

Det var et ikke-svar. I Panmunjom, Teheran, Beijing og Moskva satt de og så at presidenten for Amerikas forente stater er «gaga». Hvordan kommer det til å influere på deres kalkyler? Det vil garantert føre til en farligere verden. Det finnes ikke lenger noen kaptein på dekk. Hvem som står bak Biden, vet vi ikke.

Det vi vet, er at han nå også politiserer hæren. Dette minner om Stalins utrenskning av offiserskorpset før annen verdenskrig. Disse utrenskningene gjorde at Sovjetunionen ble løpt over ende av Wehrmacht.

Bidens identitetspolitikk og kritiske raseteori demoraliserer forsvaret.

Kina har oppdaget at Amerika svekker seg selv. Det er bare å vente, og så rykke frem og ta Taiwan når den rette anledningen byr seg.

Men USA taper også på den indre fronten.

Mark Steyn sa at hvis «den dype staten» kan komme unna med dette, har de bevist at de kan komme unna med alt.

De kan plassere hvem de vil i Det hvite hus.