Skolemann, lesebokredaktør m.m. Nordahl Rolfsen (1848-1928), portrettert i sitt arbeidsværelse av Anders Beer Wilse (1865-1949) i 1919.

Nordahl Rolfsen er i dag – om i det hele tatt – erindret for de Læsebøger han redigerte for norsk folkeskole, som ble forsøkt erstattet med Thorbjørn Egners fra 1950-tallet. Nuomstunder er hverken Rolfsen eller Egner i bruk, så vidt jeg har forstått.

Men i alle fall – Rolfsens lesebøker ga min egen generasjon et sett felles referanser, samme hva man ellers måtte mene om dem.

I 1889-90 skrev Rolfsen eventyrkomedien Svein Uræd, som fikk sin uroppførelse på Centraltheatret i Christiania i 1890, med scenemusikk av Ole Olsen (1850-1927). Svein Uræd har blitt karakterisert som syngespill og den første norske musical. Stykket sies å ha vært en knallsuksess, hvilket utvilsomt i høy grad skyldes Ole Olsens musikk.

Svein Uræd finnes digitalisert på Nasjonalbibliotekets nettsider – og det synes klart at stykket, som er løselig basert på noen norske eventyrmotiver, langt fra kan sies å være noe mesterverk. Intrigen er uklar og disposisjonen er alt annet enn velorganisert, selv om man finner noen få gode replikker.

Helt på slutten av fjerde akt (av fem) kommer den relativt velkjente Solefaldsangen, som ikke har noen klar forbindelse til handlingen, og som muligens er skrevet separat, og senere tilføyet.

Solefaldsangen benyttes også i ouverturen til Svein Uræd.

Ole Olsen, fotografert i fulle regalier av Gustav Borgen (1865-1926) i 1909.

Bronseportrettet på Ole Olsens grav på Vor Frælsers Gravlund er utført av Trygve Thorsen (1892-1965).

Foto: Kaspar Hauser