Egertorget i Oslo etter en knivstikking 17. mai 2019. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix.

Innvandrerbarn er mer kriminelle enn foreldrene, forkynte en overskrift i Aftenposten torsdag 5. september. Formuleringen gjenspeilet noe Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim ble sitert på i den samme saken, nemlig at barn av innvandrere ikke burde være «mer kriminelle enn foreldrene sine».

Bakgrunnen for denne spiss­formuleringen som Helgheim benyttet på tampen av valgkampen, er naturligvis statistikken Frp hadde kjøpt av Statistisk sentralbyrå (SSB), som klart viser at norskfødte med innvandrer­foreldre siktes langt hyppigere for kriminelle forhold enn innvandrere.

Problemet er bare at SSB aldri har undersøkt den direkte forbindelsen mellom innvandrere og deres respektive barn hva kriminalitet angår, men bare mellom første- og andre­generasjons­innvandrere som grupper betraktet. Derfor er Helgheims formulering ikke matematisk sikker.

For alt vi vet heeelt sikkert, kan det altså hende at det stort sett er kriminelle innvandrere som har fått barn mens ærlige har avstått, slik at barna jevnt over er mindre kriminelle så lenge det finnes et og annet dydsmønster blant dem, eller at innvandrerne som kom for mange år siden, var super­kriminelle, mens de som kommer i dag er dydsmønstre, eller kanskje at alle de kriminelle foreldrene har flyttet fra Norge, slik at vi ikke har statistikk på dem, og så videre.

Absurd? Ja visst! Men SSB-tallene Frp har kjøpt, lar oss ikke isolert sett utelukke disse eller beslektede absurditeter.

Dette har faktisk.no nå bestemt seg for å gjøre et nummer av. Det er ikke grunnlag for å si at barn av innvandrere er mer kriminelle enn foreldrene, fastslås det.

Det er jo sant, men er det spesielt viktig å bruke masse energi på å la det hefte matematisk tvil ved en spiss­formulering fra valgkampen?

Bare hvis man nærer spesiell antipati mot Frp, eller hvis man uansett ønsker å ta oppmerksom­heten bort fra det som er mest relevant for samfunnet, og som er dokumentert hinsides enhver tvil:

De som er født i Norge av innvandrer­foreldre, er jevnt over klart mer kriminelle enn innvandrere.

Det erkjenner man også hos faktisk.no, men bare i forbifarten i en kjempelang sak, og uten å fremheve det. Derimot pøses det på med metodologiske innvendinger.

Faktisk.no viser altså for gudene vet hvilken gang sin politiske slagside. Denne nidkjære rødblyanten benyttes uhyre selektivt, og det viktigste er altså å tåkelegge politisk ukomfortable fakta om samfunnet ved å henge seg opp i tekniske detaljer.

Og SSB-rådgiver Sigmund Book Mohn, som selv står bak tallene Frp kjøpte, stiller velvillig opp for å ta brodden av Frps politiske budskap, slik han også gjorde for to år siden da han kritiserte bruken av kriminal­statistikk som ikke er justert for kjønn og alder – som om virkelig­heten var korrigert på denne måten. Når hadde vi kjønns- og alders­justert innvandring?

Faktum er at pressens «overhus» og en av statens viktigste institusjoner er politiske motstandere av Frp, og disse anstrenger seg heller ikke særlig hardt for å late som noe annet.

Dette gjenspeiler en generell antipati mot Frp i det norske makt­apparatet som er et av de store demokratiske problemene Norge har. At hverken Frp eller Høyre, som også taper på dette, har forsøkt å ta nevneverdige grep for å rette opp i denne ubalansen, er ikke lett å forstå, og det tjener dem da heller ikke til ære.