Partilederdebatten på SVT1 ble partiledernes siste sjanse til å vise hva de duger til. Dette var Premier League: Alle er skolert og polert til å vite akkurat hva de skal svare på ethvert spørsmål.

Hvis det ikke var for en disrupter, en som ødelegger og velter spillet, river masken av.

Jimmy Åkesson var i kjempeslag. Han er blitt en moden, selvsikker politiker. Han vet presis hvor han står og hvilke saker velgerne hans vil at han skal fronte.

De andre liker ikke en gang at han våger å redefinere temaene.

Første område var helsevesenet. Det er akkurat som på norsk tv: De proffe politikerne lirer av seg den ene reglen etter den andre. Tall flyr gjennom luften. De er så proffe at de overser det som gjør at folk lytter og følger med: det genuint menneskelige.

Inntil Åkesson skjærer igjennom: Sverige har importert én million mennesker de siste årene. Hvordan kan dere snakke om en fordobling av køene uten å ta dem med i beregningen? Det er klart at de tar opp plass og krever ressurser.

Kamera viste hvordan de andres ansikter fortrakk seg: Hvordan våger han?!

Premie League-samaritanen er Annie Lööf fra Centern. Hun hengir seg til en sentimental utlegning om de fæle Sverigedemokraterna som ikke vil se menneskene, men forskjellsbehandler og inndeler dem i grupper. Dette budskapet er blitt religion i Sverige, og hvis ikke velgerne gjennomskuer det ved dette valget, kommer det til å bli Sveriges undergang.

De anser seg selv for å være moderne mennesker, personer som Annie Lööf, men hun høres mer ut som om hun tilhører en sekt som tror på jordens undergang og har kastet vrak på alle tanker om en morgendag. Det er to temaer som dominerer: flyktninger – her brukes ikke ordet migrant  – og miljø. På begge områder er man fullstendig uten hemninger. The sky is the limit.

Sverige skal være avvent bruken av fossil energi om tyve år, innen 2040. Det sies like høyt og fromt som amen i kirken. Når leder av Kristdemokraterna, den smarte Ebba Busch Thor, minner om at Ringhals 1 leverer 8 prosent av Sveriges energibehov, og at det kanskje er dumt å stenge det ned, møtes hun av Isabella Löfven fra Miljöpartiet, som sier at vindkraft er mye billigere enn atomkraft: 40 øre mot 1 kr per kWh.

Overspent er ordet. Svenske politikere er overspente, både når det gjelder flyktninger og grønn politikk. De kan ikke få nok av noen av delene.

Sverige er blitt en studie i moderne galskap. Tro ikke at Norge er kvalitativt annerledes. Vi er inne på samme kurs. Det tar bare litt lengre tid før resultatene viser seg.

Legg merke til at de sterke symptomene på at noe er fundamentalt feil, som gjengkriminalitet og vold, blir behandlet som marginale, isolerte problemer. De blir ikke stilt opp mot hvor mange som ikke kan norsk ved starten på første skoleår eller hvor mange som ikke fullfører skolen, til tross for senkede krav. Hvis samfunnet var normalt, ville man forstått strukturproblemene, dette kjæleordet  venstresiden begynte å dyrke på 1960-tallet. Alle problemer var strukturelle, det gjaldt bare å forstå strukturene.

Nå har de samme menneskene i voksen alder skapt strukturelle problemer som er gigantiske. Men de mangler evne til å se dem, fordi 68-erne er narsissister, og narsissister er ute av stand til å ta selvkritikk.

Men kanskje det – som i USA – viser seg å være flere normale, vanlige mennesker enn skakkjørte Über-svensker? Den svenske eliten stålsetter seg. Den frykter et sjokk søndag kveld.

Dét har de fortjent!