Valgkampen er i gang, og mandag kveld klemte NRK Dagsrevyen til med et innslag som tok sikte på å torpedere troverdigheten ved skattepolitikken til Høyre, som har vært av den frekkhet å lede suverent på meningsmålingene i lang tid.

Tonen ble satt allerede innledningsvis i sendingen, da den ene av programlederne kunne forkynne at flere av Høyres foreslåtte skattekutt ifølge en undersøkelse ikke vil fremme økonomisk vekst. Og da man var ferdig med bussulykken i Sogn og Fjordane var det tid for detaljer.

Høyres forslag til skattekutt vil ikke ha den positive effekten partiet hevder, mener økonomiprofessorer ved de ledende økonomiske lærestedene i Norge,

innledet Atle Bjurstrøm, innen Ingvild Bryn fortsatte:

Ja, og i dag publiserer Handelshøyskolen i Bergen ei undersøking om formuesskatten, og den undersøkinga seier Høyre-leiar Erna Solberg imot.

Undersøkelsen viste seg å være en masteroppgave, et arbeid utført av to studenter, og ikke et vitenskapelig arbeid ved noen av høyskolens professorer. Nå er det forsåvidt en innarbeidet tradisjon å bruke halvstuderte personer som autoriteter i norsk offentlighet, men det må likevel sies å være oppsiktsvekkende å trekke en såpass knusende konklusjon på et så tynt grunnlag.

Ikke minst fordi masteroppgavens konklusjon ikke stod i direkte motstrid til det Høyre påstår.

I innslaget kunne man høre partileder Erna Solberg uttale følgende:

Formuesskatten tapper bedrifter for kapital som kunne ha vært brukt til å investere i trygge arbeidsplasser.

En nokså ukontroversiell tese, skulle man tro. Reporter Peter Svaar fulgte opp med å spørre:

Men har Solberg rett i at formuesskatten er skadelig?

Man tar altså utgangspunkt i en presis påstand fra Solbergs side, og stiller et ledende spørsmål av en langt vagere natur, hvis negative svar ikke nødvendigvis motsier Solberg. For det holder jo å bruke som stilltiende forutsetning at det ikke er skadelig om kapital ikke blir investert i arbeidsplasser.

Enter NHH-studentene:

Formuesskatten skaper ikke problemer for bedriftene. Bedriftene som får formuesskatt, er og de mest solide bedriftene, og de klarer fint å betale den skatten.

Høyres påstand om at pengene man har med fordel kunne ha vært investert, forsøkes altså gjendrevet ved å si at så lenge man har disse pengene, så påføres man ingen skade ved å betale dem inn til statskassen. Har du penger, så har du råd til å betale, liksom.

Ikke et ord om at innovative bedrifter kanskje har et stort investeringsbehov. Som om det ikke er noe problem at barnet ikke vokser så lenge det ikke mister noen lemmer.

Ikke et ord om at det kanskje er en dårlig idé å beskatte fruktene av arbeid hardere enn spekulasjon i eiendom.

Så hadde man hanket inn et par-tre fagpersoner fra NHH og universitetene i Oslo og Bergen, som visstnok «gikk god for» resultatene, til tross for at den aktuelle masteroppgaven, ifølge Ingvild Bryn publisert av NHH, er påført denne reservasjonen innledningsvis:

Dette selvstendige arbeidet er gjennomført som ledd i masterstudiet i økonomi- og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at Høyskolen eller sensorer innestår for de metoder som er anvendt, resultater som er fremkommet eller konklusjoner som er trukket i arbeidet.

De angjeldende fagpersonene var nå uansett positive. Men om man ser bort fra at disse ikke nødvendigvis er store autoriteter på konsekvensene av formuesskatt, eller at skattesenteret ved NHH ikke er noen lysende stjerne på den akademiske himmelen, så gjorde de fortsatt ikke annet enn å støtte en påstand som ikke hadde noe med Høyres opprinnelige sådanne å gjøre.

Er det ikke herlig enkelt? Gjendriv påstand A med en påstand B som ikke er noen negasjon av A. Ikke så mye bedre enn «God dag, mann. Økseskaft.»

Da innslaget ble sendt på ny i noe forkortet form i 21-nyhetene, kunne man se at den fra romkvinnesaken ikke helt ukjente Runar Henriksen Jørstad hadde en finger med i spillet. Den gangen ble den portretterte hovedpersonens kriminelle bakgrunn utelatt fordi det ikke passet inn i vinklingen, en irriterende egenskap fakta ofte har.

Denne gang var det logikken som ikke passet.