Tre norsk-pakistanske middelaldrende forretningsmenn sto frem i Aftenposten og ba norske myndigheter sende A- og B-gjengen til soning i Pakistan. De var lei av å få ryktet sitt i Norge ødelagt av gangstere.

Det er et par uker siden. Nå står de frem og forteller at to har fått trusler. De velger å ligge lavt i fremtiden.

Trusler er så mangt. Her er det entydig. Men det ligger også trusler implisitt i benektelsen av 911. Hvorfor? fordi det er en støtte til folk som bruker terrormetoder. Hvis man benekter at Muhammed Atta & Co sto bak, og sier det var amerikanerne selv, så er man del i krigføringen.

Forutsetningen er selvfølgelig at man erkjenner at det foregår en «krig». Av NTBs telegram om bombene i Sør-Thailand idag får man inntrykk av at de er helt uforståelige. Hvem kan stå bak?

Et normalt tenkende menneske har fått med seg at det finnes en bevegelse som ser vold mot sivile som et legitimt middel.

Diktatur har alltid utøvet et press. Terrorister uten land gjør det på en annen og enda farligere måte. De representerer en idé, som hvem som helst kan slutte seg til. Ved å uttrykke seg som han gjør skaper imam Zulgarnain Sikander Madni inntrykk av å dele disse oppfatningene: Det er USA som er terroristen. Er ikke dette å spre frykt?

Politiske journalister har et ansvar når de formidler slike tanker, slik at de ikke bidrar til å legitimere dem.

Abid Q. Rajas kommentar er «farlig» fordi den bygger opp under at det er legitimt å sammenligne tapene 911 med ofrene for USAs krigføring i Irak og Afghanistan.

Han er ikke alene. Når SVs forsvarspolitiske talsmann Bjørn Jacobsen går mot å sende norske soldater til Sør- Afghanistan fordi SV ikke tror nok på saken, er det samme ærend han er ute i. Det er en politisk myte i Norge at NATOs innsats i Afghanistan er en fiasko fra starten og at alliansen aldri kan vinne krigen.

De som forsvarer denne myten deltar i realiteten i krigen på motstanderens side. De slipper unna med det. Så dårlig står det til.