Det får altfor liten oppmerksomhet at profilerte journalister går over i
informasjonsmedarbeidernes rekker, og velger å omsette sin faglige kapital i klingende mynt.

Den siste på stammen er ingen ringere enn politisk redaktør i NRK, Bente E. Engesland (41). Til våren begynner hun som kommunikasjonsrådgiver hos Burson-Marstellers, kan Journalisten fortelle.

Vi vil tro hun får et behagelig lønnsløft. Det er henne vel unt. Men pressen bruker svært liten plass på å kommentere denne avregulering av journaliststanden. Penger er bare en liten del av bildet. Det handler om at journalistene er blitt aktører på et helt annet marked enn det journalistiske. I bunn og grunn er de blitt markedsliberalister. Alt er til salgs for penger.

Når vi vet hvordan kommunikasjonsrådgivere arbeider kan det reises mange spørsmål ved overgangen. Mediene, og NRK i særdeleshet, står for public values, fellesverdier, og journalistyrket har en public service- funksjon. Engesland har i kraft av denne posisjonen en høy grad av troverdighet. Det er faktisk den statlige kringkastingen med hele den historie som gir henne denne troverdighete. Det er ikke bare noen hun har opparbeidet ved egen dyktighet, selv om også er ubestridelig.. Nå casher hun den inn i form av en godt gasjert privat stilling. I arbeidet for Burson-Marsteller vil hun flyte på og nyte godt av denne troverdigheten i arbeidet for sine klienter. Hun har utviklet et nettverk av kontakter og tillit/tyroverdighet som NRK-journalist, som hun kapitaliserer på i sitt kommersielle virke. Jeg synes dette reiser mange problematiske spørsmål.

Engesland er bare den siste i en lang rekke. Nossum, politisk redaktær i Fævennen, gikk nylig til Geelmuyden-Kiese.

Journalister liker ikke å debattere sine roller. Pressen har bygget seg opp stor makt i mediesamfunnet. Journalister liker å fremstille seg som upartiske profesjonelle. De skjuler seg bak en yrkesprofesjon som kan minne om det gamle sykepleierkallet: -Vi tjener publikum.

Det er tydelig at det ikke lenger er slik. Journalistene er for lengst blitt markedsliberalister. Hva betyr det for yrkesetikken? Er det grunnen til at journalistene mer og mer kommersialiserer budskapet? Salgskurvene, seerfrekvensen er like bestemmende for mediene som meningsmålingene for partiene. Journalistene er blittt aktører og selger seg selv omtrent som i en amerikansk TV-serie. Det er på tide at objektene skyter tilbake og setter dem på plass. Engesland var blant dem som løp i flokk og jaget Valgerd Haugland i Medhaug-saken. Det er utrolig at ikke objektene tar igjen, men de føler seg usikre over medienes maktfullkommenhet og myteskaping om seg selv og sin rolle.

John Le Carré skrev om spionen som gikk sin vei. Er det noen som har hørt om en journalist som gikk sin vei? Dette må være ett av de mest konforme yrker i forhold til det som er deres oppgave. Er det derfor norske medier er så kjedelige?