I går opplevde jeg noe underlig. Jeg ble oppringt av en journalist fra NRK Dagsnytt 18 og invitert til å delta i debattprogrammet for å forsvare den Zvi Mazels angrep på installasjonen i Historiska Museet i Stockholm. «Det kan jeg ikke gjøre, for jeg er ikke enig i hans handlemåte», svarte jeg. Journalisten ble overrasket.

Jeg har hørt andre fortelle om liknende erfaringer med Dagsnytt 18. En får beskjed om å stille opp til debatt for å forsvare et bestemt synspunkt. Redaksjonen har allerede bestemt hvem som skal mene hva i debatten.

Jeg vet ikke hvorfor journalisten mente jeg skulle stille opp for å forsvare den israelske ambassadøren, men jeg antar at holdningen som ligger bak er at alle jøder mener det samme, og at en jøde alltid støtter en annen jødes uttalelser og opptreden. Dette fenomenet er utbredt, spesielt i de dannede samfunnslag. Jeg opplever til stadighet at høyt utdannede, presumptivt intelligente mennesker blir overrasket når jeg forteller at du finner de samme divergerende politiske holdningene og forskjeller i syn på samfunnet blant jøder som i alle andre grupper av mennesker. De såkalte intellektuelle har et så politisert syn på jødisk historie at jøder ikke lenger er vanlige mennesker for dem.