Frie og ærlige medier (V): Lilla Saltsjöbadsavtalet

Christian Skaug

Av Ole Jør­gen Anfindsen

I 2007 og tid­lig i 2008 kom det frem en rekke opp­lys­nin­ger om saken i svenske nett­fora, der blant annet føl­gende ble skre­vet om Lilla Salt­sjö­bads­av­ta­let (sitert av J.T. Anfind­sen 2008b):

Inn­e­hål­let var ald­rig avsett att komma ut till all­män­he­ten, men som så mycket annat när det gäl­ler den stats­kom­men­de­rade mör­klägg­nin­gen av de nega­tiva effek­terna av det mång­kul­tu­rella pro­jek­tet kom san­nin­gen ut. Avta­let fast­slog följande:

Som obe­ro­ende jour­na­list har Du att beakta föl­jande rekommendationer:

Före­trä­desvis posi­tivt bedöma och omskriva svenska med­bor­gare av utländsk här­komst, detta sär­skilt i sam­band med ungdoms-, idrotts- och kon­st­när­lig verk­sam­het.
Vid evene­mang med inslag av skif­tande kul­tu­rer före­trä­desvis inter­vjua och visu­ellt fram­hålla med­ver­kande av utländsk här­komst.
Att under en tids­pe­riod av fem år sys­te­ma­tiskt ned­tona de nega­tiva effek­ter som utpe­kande av spec­iell rastill­hörig­het vid brotts­lig verk­sam­het kan komma att ha för drab­bade popu­la­tio­ner.
Med några få undan­tag har “fem­års­pe­rio­den” för­längts, och avta­let gäl­ler uppen­bar­li­gen än idag. En kos­me­tisk skill­nad är att man inte län­gre talar om “rastill­hörig­het” och att “drab­bade popu­la­tio­ner” idag kal­las “folkgrupp”.

Jour­na­lis­terna själva har erkänt att mötet ägde rum. Däre­mot ville man inte lika gärna dis­ku­tera vad som sades.

Oven­nevnte HRS-artikkel (ibid) inn­e­hol­der en lenke til en video­snutt på YouT­ube med en sekvens fra et TV-program der en repre­sen­tant for den svenske jour­na­list­stan­den kom­men­te­rer disse tin­gene. Dess­verre er pro­gram­met ikke len­ger til­gjen­ge­lig på YouT­ube, men da jeg så det fikk jeg for­stå­el­sen av at ved­kom­mende jour­na­list selv var til­stede da Lilla Salt­sjö­bads­av­ta­let ble inngått.6

Vi ser altså hvor­dan Norsk Jour­na­list­lag og Svenska Jour­na­list­klub­ben har vært sen­trale når det gjel­der å hindre hen­holds­vis norske og svenske medier fra å opp­fylle sitt sam­funns­an­svar og sørge for grun­dig og objek­tiv infor­ma­sjon om inn­vand­rings­po­li­tik­kens kon­se­kven­ser. Her kan det være på sin plass å hen­vise til The Role of Jour­na­lism Today, et fore­drag for the Natio­nal Press Club i USA av Ayaan Hirsi Ali (2007); dette burde få med­lem­mer av hele den vest­lige medie-eliten til å rødme av skam. De to oven­nevnte, skan­di­na­viske orga­ni­sa­sjo­nene har selv­sagt ikke ope­rert i et vakuum her, så til­sva­rende avta­ler og ret­nings­lin­jer fin­nes utvil­somt i andre land også. La oss se på en liten indi­ka­sjon på at det fak­tisk for­hol­der seg slik.

Den 04.06.2007 møt­tes omtrent hundre redak­tø­rer og jour­na­lis­ter fra hele ver­den i Oslo for å delta på en inter­na­sjo­nal kon­fe­ranse om medier og glo­ba­li­se­ring. FNs spe­sial­ut­sen­ding for over­våk­ning av rasisme og frem­med­frykt, Dou­dou Diene, inn­le­det kon­fe­ran­sen med å hen­stille til mediene om aktivt å gå inn for å skape et multi­kul­tu­relt sam­funn. Mediene skal ikke bare rap­por­tere, de bør også bevisst pro­mo­tere aner­kjen­nelse, for­stå­else og aksept for kul­tu­relt og reli­giøst mang­fold i sam­fun­net, hev­det han. Die­nes for­akt for folke­sty­ret slik vi pleier å prak­ti­sere det i den vest­lige ver­den, kom ikke minst til syne ved at han uttrykte bekym­ring for at demo­kra­tiske pro­ses­ser kan føre til at inn­vand­rings­re­strik­tive par­tier kom­mer til mak­ten, og han trakk frem Øster­rike, Sveits og Dan­mark som eksemp­ler på land med en rasis­tisk poli­tikk. Intet mindre. Samt­lige land i vest-Europa sli­ter med enorme pro­ble­mer som en følge av for høy inn­vand­ring, men de som gjør noen for­sik­tige for­søk på å stramme inn, blir altså stemp­let som rasis­tiske; i dette til­fel­let av en utsen­ding fra en del­vis kor­rupt orga­ni­sa­sjon med et bety­de­lig demo­kra­tisk under­skudd. Og til alt over­mål blir vi her utsatt for arro­gant belæ­ring fra en per­son som selv ikke er euro­peer, og som der­for bør være for­sik­tig med å for­tel­ler euro­pe­iske folke­slag hvor­dan de skal for­valte sin egen frem­tid og sine egne territorier.7 Dette er for­øv­rig nok en indi­ka­sjon på at det først og fremst er den vest­lige ver­den som skal under­leg­ges det anti­ra­sis­tiske regi­met, siden land med en adskil­lig mer ’rasis­tisk’ poli­tikk enn den man fin­ner i vår del av ver­den, van­lig­vis blir forbi­gått i stillhet.8 I klar­tekst sier Dou­dou Diene at vel­gerne her i Ves­ten bare bør få lov å bestemme så lenge de hol­der seg innen­for de ram­mene den glo­ba­li­se­rende eli­ten har god­kjent. Anti­ra­sis­tisk og multi­kul­tura­lis­tisk ideo­logi er tyde­lig­vis selv­skrevne ele­men­ter i den for­bin­delse. En av mine brødre var til­stede på kon­fe­ran­sen, og han skri­ver blant annet føl­gende i sin rap­port (J.T. Anfind­sen 2007c):

Agnes Cal­la­mard, leder av ytrings­fri­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen Article 19, uttrykte bekym­ring for at det kan bli vans­ke­lig å gjen­nom­føre idea­let om lik repre­sen­ta­sjon og syn­lig­gjø­ring av alle grup­per i sam­fun­net, der­som man ikke kan styre stats­ka­na­lene. Mang­fol­det – etnisk, kul­tu­relt og reli­giøst – må gjen­nom­syre mediene, skal vi lyk­kes i å fremme det multi­kul­tu­relle sam­fun­net, mente hun.

Sty­ring av stats­ka­na­lene og økt inn­sats for å sikre at mediene er gjen­nom­sy­ret av en bestemt ideo­logi, det er hva folk som Diene og Cal­la­mard ønsker seg. Og tan­ken om det multi­kul­tu­relle sam­fun­net er ikke noe som skal under­leg­ges kri­tisk etter­prø­ving, må vite. Neida, det er noe som ukri­tisk skal frem­mes av enhver redak­tør og jour­na­list som vil være med i det gode sel­skap. Det all­de­les utro­lige og fan­tas­tiske i denne sam­men­heng er at jour­na­lis­ter og redak­tø­rer, som skulle være vakt­bik­kjer over­for alt og alle med makt, sit­ter og log­rer for selv­ut­nevnte über­re­dak­tø­rer som på denne måten ønsker å sabo­tere deres uav­hen­gig­het og objek­ti­vi­tet. Hvor­dan er det mulig? Medie­folk er van­lig­vis svært hår­såre over­for ethvert for­søk på over­sty­ring, men når de på denne måten blir utsatt for et util­slørt over­grep av ver­ste skuffe, er det bare så vidt man hører et ørlite pip her og der. Når de ellers så tale­føre og myn­dige medie­fol­kene ser­vilt og ydmykt gjør som de får beskjed om på dette områ­det, er det en indi­ka­sjon på at noe er alvor­lig galt. Det hele illust­re­res av at de til­dels alvor­lige opp­tøy­ene i Sve­rige og Frank­rike i tredje kvar­tal 2009 stort sett ble for­tiet av norske medier (jf Skaug 2009a, Hustad 2009b; se like­vel Nrk 2009).

Kon­klu­sjon om vest­lige medier

Det fin­nes mange dyk­tige jour­na­lis­ter og redak­tø­rer, og norske medier er slett ikke av de ver­ste i Ves­ten. Medie­folk lever like­vel ikke opp til sine egne idea­ler, og har i ste­det påtatt seg en nøk­kel­rolle når det gjel­der å under­grave demo­kra­tiet i vår del av ver­den. Radi­kale end­rin­ger i mediene er nød­ven­dig for å sikre at vel­gere og poli­ti­kere får den infor­ma­sjon som er nød­ven­dig for å få sam­fun­net til­bake på et bære­kraf­tig spor.

Del I av kapit­te­let Frie og ærlige medier fra essayet Selv­mords­pa­ra­dig­met.
Del II: Demo­kra­tisk debatt for­hind­res
Del III: For­ti­else av ube­ha­ge­lige sann­he­ter
Del IV: Norsk Jour­na­list­lag
Del V: Lilla Saltsjöbadsavtalet

Etter avtale med Hans Rustad sen­des denne artik­ke­len til Document.no for bruk der. Bruk av neden­stå­ende mate­riale, i sin hel­het eller del­vis, for­ut­set­ter at det gjø­res opp­merk­som på at det er skre­vet av Ole Jør­gen Anfind­sen og at det er hen­tet fra hans essay Selv­mords­pa­ra­dig­met. Det anmo­des også om at artik­ke­len utsty­res med en lenke til www.selvmordsparadigmet.no.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.