Vår grunnlov fastslår at politisk asyl må gis enhver som flykter fra et land uten demokratiske friheter. Men grunnloven ble unnfanget den gang innvandringens drama ikke eksisterte, da det ikke lot seg forutse, da man ikke engang forestilte seg det, og selv generøsiteten må administreres med en klype salt. På tre fjerdedeler av denne planeten finnes det ikke demokratiske friheter. For eksempel ikke i Kina eller noen av de muslimske landene. Asia, Afrika, Midtøsten. Skulle vi altså være nødt til å ta imot en milliard kinesere og jeg vet ikke hvor mange milliarder muslimer i Italia? Rent bortsett fra at det ikke ville være fysisk plass til dem, oppstår spørsmålet jeg allerede stilte i forbindelse med den galskapen det er å gi stemmerett til utlendinger: For hvem ble grunnloven skrevet? For oss eller for utlendingene? Og hvor blir rettighetene til landets borgere av med utlendingenes rettigheter? Men ingen stiller det spørsmålet.

Oriana Fallaci