Spinne en sammenheng og veve en tett drøm
av virkelighet. Den må ha vært lengselen
bak spinnemaskinen. Den først strakk tråden
rundt solhjulet og trakk det langsomt rundt
se, hjulet trillet ned gjennom årtusnene
i rasende fart, rett inn i maskinhallene
inn i berget det blå der skapelsen spinner
året av sølv og tråder av kisrødt og gull
rundt hjulene av kobber jern sten; klodene
som sirkler om idéen, maskinene går og går
og vever fremtiden frem som et bilde bak
tingene, vever frem et ansikt som ligner vårt
Med vev og vever av samme stoff og formet
av samme grep og begreper. Hør, Den første
som så hjulet «hjul bli», så han sin makt?
Ante han også avmakt på bunnen? Verktøyet
som ordet sagt en gang for alltid. Motsi ting?
Nei, han strakk tråden og hentet en sol ned
fra himmelen til en bård av natur og teknikk
hypnotiserende bilde, Speil for vår fremmedhet
avmakt og skjønnhet, et ansikt som skimrer
gjennom lysende tråder, strenger av het sol
gjennon lysende tråder, strenger av het sol
og himmel spent over varm asfalt, dirrende
slik vi kan høre lyset, høre gatene tindre
i usynlige speil, lyset som glir Tusen hender
gjennom løv ….

Stein Mehren Aurora Det Niende Mørke (1969)