Om ti dager skal EU holde et møte om flyktningestrømmen til Europa, blant annet over Middelhavet, hvor tusenvis av mennesker er druknet de siste årene idet de har prøvd å ta seg over fra Afrika i til dels nokså utrygge farkoster.

I forbindelse med den pågående situasjonen har Der Spiegel intervjuet EU-parlamentets president, den tyske sosialdemokraten Martin Schulz. Han gir her uttrykk for at innvandringen til Europa er en realitet som må tas for gitt, og at det ikke har noen mening å komme trekkende med tall når menneskeskjebner står på spill.

Spiegel Online: For en uke siden døde minst 360 flyktninger ved Lampedusa. Fredag druknet ytterligere 30 mennesker. Hvordan kan Europa forhindre at flere mennesker dør i Middelhavet?

Schulz: Først av alt trengs det umiddelbar humanitær hjelp til de berørte. Vi kan ikke la hverken Italia eller Malta være alene om dette, det må være en europeisk oppgave. Hvis du har 10.000 flyktninger på en øy som Lampedusa med 6.000 innbyggere, er det en katastrofe for øya. Hvis du fordeler 10.000 mennesker blant 507 millioner europeere i 28 medlemsstater, går det greit.

Men hvordan kan man forhindre at folk i det hele tatt legger ut på den farefulle ferden?

Europa må omsider erkjenne at det er et innvandringskontinent. Derfor trenger vi et system for legal innvandring. Alle de store innvandringsregionene i verden, som USA, Australia og Canada, har moderne lover som regulerer lovlig innvandring. Ulovlig innvandring er forbundet med håpløshet, lovlig innvandring med håp. Dette ville hindre folk i å overgi seg til umoralske menneskehandlere, som gjør forretning ut av håpløsheten deres.

Noen frykter at Europa vil bli oversvømmet av innvandrere.

Jeg er prinsipielt skeptisk til slike påstander. Jeg ser bare vannmassene som sluker folk i Middelhavet. Jeg deler den oppfatningen at Europa ikke kan løse alle problemene i verden, vi kan ikke i ta imot alle. Men vi har et desperat behov for å reformere utlendingslovene våre. Det innebærer også en fordelingsnøkkel som kan brukes til å spre innvandrere mellom medlemsstatene. De som snakker om en flom av innvandrere, skulle bare se hvor mange hundre tusen flyktninger Tyrkia, Jordan og andre middelhavsland tar imot.

Hvilket ansvar har Tyskland?

Vi er det rikeste og politisk mektigste landet i EU, vår regjering må oppfylle sine ambisjoner. I den tyske debatten hører man fortsatt ofte at vi ikke er et innvandringsland, og at innvandrere ikke har noen plass her. I noen europeiske land spiller visse partier også på folks frykt. Dette bør ikke den tyske regjeringen delta i.

Innenriksminister Friedrich blokkerer alle krav om å ta flere flyktninger til landet. Han gjør også oppmerksom på statistikk som viser at Tyskland allerede mottar fire ganger så mange flyktninger som Italia.

Jeg finner innenriksministerens reaksjon overraskende stilt overfor situasjonen i Middelhavet. Vi er først og fremst kalt til å lindre disse menneskenes ublide skjebne. Det gir ingen mening å henfalle til billig polemikk og lek med tall. Det som stikker under, er at man vegrer seg for å tilegne seg kunnskap om realitetene. Realiteten er denne: Vi er et innvandringsland og et innvandringskontinent. Hva enten vi liker det eller ei.

Burde Tyskland hjelpe Italia?

Ja. Vi har råd til det – økonomisk og i form av mottak av flere flyktninger. Gitt de dramatiske bildene fra Lampedusa synes jeg det ville være normalt. Det burde alle med menneskelige følelser gjøre, hvis de har sett bildene av barn og unge mennesker i båtene, hvis foreldre er druknet rett foran øynene deres. Den rikeste verdensdelen på Jorden har en humanitær forpliktelse til å ta imot disse menneskene. Vi må riktignok snakke om grunnene til at folk flykter, men gitt disse menneskenes elendighet kan man ikke bare trekke seg tilbake og kun snakke om årsaker, og nekte å gi hjelp.

Mange tyske kommuner klager allerede nå over byrdene ved den økende fattigdomsinnvandringen. Må ikke det tas hensyn til i debatten?

Jeg forstår ordførerne som er bekymret for de økonomiske konsekvensene av økt innvandring. Jeg var selv ordfører i en grenseby i elleve år, og vet derfor hvilke problemer det kan bety for en kommune. Derfor foreslår jeg følgende: Hvis vi tar imot flere flyktninger i Tyskland, må den føderale regjeringen gi byer og tettsteder den finansiering de trenger. Når det gjelder borgerkrigsflyktninger dreier det seg i utgangspunktet bare om midlertidig beskyttelse her i landet. Så snart situasjonen har bedret seg i opprinnelseslandet, er det også nødvendig å reise tilbake igjen.

SPD er i sonderinger med CDU. Hvordan bør den potensielle rød-svarte alliansens asylpolitikk være?

I dag finner den andre sonderingsrunden sted. I morgen er det grønn-svarte sonderinger. Vi får se hva som da skjer.

EU fikk i fjor Nobels fredspris. Med tanke på Lampedusa, er denne prisen helt fortjent?

EU fikk prisen fordi dets institusjoner har skapt sosial rettferdighet og fred. For dette var prisen fortjent. Hva innvandringen og det pågående flyktningedramaet angår, er nå det engang først og fremst de nasjonale myndighetenes ansvar. Men det er rett at respekten for menneskeverdet er et grunnleggende oppdrag for EU, derfor burde det være påkrevd at vi hjalp mennesker, og ikke at vi snakket om tall.

EU-Parlamentspräsident Schulz: «Europa ist ein Einwanderungskontinent»