Redakssjonssjef for NRKs flagship dokumentarprogram Brennpunkt, Vibeke Haug, slipper å vitne om hvilken politimann det var som ville selge etterforsknngsmateriale i 22/7-saken for 30.000 kroner. Det har tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen bestemt.

Spesialenheten for etterforskningssaker ønsket at Haug skulle bli pålagt vitneplikt.. Men tingrettsdommeren mener pressens kildevern veier tyngre. At kildevern er en avveiningsfaktor synes innlysende, men dommeren mener at ytringsfriheten er spesiell betydningsfull i denne saken. Men man kan like gjerne innta stikk motsatt standpunkt: I en så betydningsfull sak kan ikke staten tillate utro tjenere som attpåtil vil berike seg. En slik selvbestaltet opptreden kan påvirke utfallet av rettssaken. Dommeren mener selvsagt NRKs ytringsfrihet, men også statskringkastingen kunne være fristet til å påvirke saken i en bestemt retning.

Oslo tingrett pålegger ikke redaksjonssjef Vibeke Synnøve Haug vitneplikt i forbindelse med et tilbud om å kjøpe etterforskningsdokumenter i 22. juli-saken.

9. november 2012 skrev Dagbladet at NRK Brennpunkt hadde blitt tilbudt etterforskningsdokumenter fra 22. juli-saken for kr. 30 000 av en polititjenesteperson.  Samme dag besluttet Spesialenheten for politisaker å åpne etterforskning i saken. Flere medarbeidere i Brennpunkt ble avhørt, men ingen ville – med henvisning til kildevernet – opplyse hvem tilbudet kom fra eller innholdet i det materialet som ble tilbudt. Det fremkom i avhør at tilbudet ble fremsatt av et mellomledd, og at Haug kjente identiteten til dette mellomleddet.

Etter dette begjærte Spesialenheten for politisaker at Oslo tingrett skulle gi redaksjonssjef Vibeke Synnøve Haug pålegg om å utgi de opplysninger hun hadde, som kunne føre til identifisering av polititjenestepersonen.
Oslo tingrett har på den ene siden vurdert de samfunnsinteresser og etterforskningshensyn som taler for å pålegge Haug vitneplikt. På den andre siden har retten vurdert de hensyn som taler for kildevernet.  Retten peker på at en langsiktig effekt av å gjøre mer utstrakt bruk av vitneplikt, kan medføre at viktige kilder blir borte. «Vesentlige samfunnsinteresser tilsier derfor etter rettens syn at media i størst mulig utstrekning bør kunne bevare anonymitet om sine kilder», heter det i avgjørelsen.

I tillegg har retten lagt vekt på at det gjelder dokumentasjon fra en sak av ekstrem allmenn interesse.  «Retten ser det slik at vi befinner oss i ytringsfrihetens kjerneområde, og der er kildevernet etter Høyesteretts praksis er tilnærmet absolutt», skriver tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen i kjennelsen.

Tingretten konkluderer således med at kildevernet ikke må vike i denne saken.

 

Les kjennelsen her.