I multikulturelle Oslo opplever en av landets eldste friluftsorganisasjoner, Skiforeningen, en stor økning i medlemsmassen. I mange år var det rundt 50 000 medlemmer. De siste årene har nye 20 000 medlemmer sluttet seg til.

Skiforeningen rydder og merker stier i Oslomarka for sommersesongen. Om vinteren preparerer de langrennsløyper, har patruljer ute i Marka som bistår med skismøring, arrangerer world cup i langrenn og hopp i Holmenkollen, og skiløpere som ønsker veiledning i skiløpingens kunstner, har en mengde skikurs å velge mellom. I tillegg eier og drifter de flere såkalte Markastuer med servering for sultne turfolk, og enkelte av  stuene har også overnattingsmuligheter.

Det stilles stadig spørsmål om hva som er norsk kultur. Med en historie tilbake til 1883 må vel Skiforeningen med sine aktiviteter regnes som relativt rotekte norsk?

Hvem er Skiforeningens 70 000 medlemmer?

Er foreningens medlemsøkning et tegn på nordmenn som søker tilbake til sine tradisjoner, eller er det fremmedkulturelle som søker mot det norske?

Tar man en tur i Oslomarka en solrik vintersøndag, så er det et svært lite innslag av mennesker som viser at Oslo er multikulturell.

Aldri før har Skiforeningen hatt så mange medlemmer som nå. De har over 70.000 medlemmer.

 ——–

I mange år lå Skiforeningen på 50.000 medlemmer. En rekke grep har ført til at Skiforeningen har hatt en 40 prosents økning i medlemmer de siste tre årene.

———

Interessen for ski er enorm i Norge, og Bente Lier mener dette kommer av at interessen for friluftsliv øker. – Det er tydelig at trenden med å holde seg i form og å være utendørs fortsatt er sterk. Det overrasker oss ikke, har man først oppdaget gleden, og alle de positive effektene ved å være utendørs, så går man ikke lei. Det bekrefter også våre medlemstall.