Foto: Gary Kramer / Wikimedia Commons.

Telemark Bonde- og Småbrukarlags avsløring av at DNA fra «norske ulver «blant annet kan spores til en ulvetispe som levde i en dyrehage i Paris, bør få øyeblikkelige konsekvenser for den skandinaviske ulveforvaltningen.

DNA-analyser av blod fremskaffet fra sju ulver som har dødd eller blitt avlivet i Norge det siste året, utført av det tyske instituttet for rettsmedisinsk genetikk, ForGen, viser ikke slektskap mellom finsk og skandinavisk ulv, skriver Nationen.

Det er ikke lov til å fjerne hår eller vevsprøver fra ulver i Norge, men en av initiativtakerne i Telemark fikk tak i blod fra de to ulvene i Slettåsflokken, som ble felt 1. januar i år.

– DNA-analysene viser at de opprinnelig kan stamme fra en dyrepark i Paris. Ulvene har også spor i seg fra Baltikum, og så har de havnet i Trysil, sier Regina Brajkovic til TV2.

Dette stemmer godt med det jegere og bygdefolk i Hedmark har hevdet i flere år.

– Når alle som bruker utmarka, må legge om sine friluftsvaner og barna må overvåkes ekstra, det er da det begynner å bli galskap i det, sier Trysil-ordfører Erik Sletten, til Østlendingen.

– Bygdefolk har jo siden 80-tallet hevdet at ulvene ikke kom hit naturlig,fra Russland eller Finland, slik myndighetene sier. Og det som nå framkommer gjør at det er naturlig å spørre om ulvene vi har i Skandinavia nå, har kommet hit gjennom ulovlig utsetting, sier leder i Bonde og Småbrukerlagets rovviltutvalg, Ståle Støen til TV2.

Brajkovic sier til TV2 at flere av DNA-analysene har så mye molosserhund i seg at det mistenkes hybrid, og hun har ingen tro på norske myndigheter som i årevis har hevdet ulvene i Norge har vandret usett inn fra Finland eller Russland.

Norges Bonde- og Småbrukarlag har denne helgen landsmøte på Gardermoen, og der vil de ta stilling til et forslag (side 35) fra Telemark Bonde- og Småbrukarlag, der det blant heter:

Stortinget ba i 2016 om en ny utredning av ulvens genetikk. Som en følge av det har det blitt gjort litteraturstudier av utenlandske forskere.

I del to av oppdraget ba departementet om en ny analyse som benytter ny metodikk, teknologi
og/eller annen kunnskap for blant annet å utrede opprinnelsesområdet for dagens ulvebestand og avklare spørsmål knyttet til hybridisering mellom ulv og hund.

Miljødirektoratet har arbeidet en tid med å identifisere hva som vil kreves av en slik
utredning, og har utlyst en internasjonal konkurranse om oppdraget. Resultatene ventes først
om 3-4 år.

Småbrukarlaget ber om fortgang i prosjektet. Det er et altfor mildt krav.

Det minste distriktene bør kunne forvente er at lupen snus, og det norske ulveforskermiljøet med førsteamanuensis Petter Wabakken i spissen blir forsket nærmere på. Dette til tross for at han i 2016 og 2017 ble «frifunnet» for uredelighet i sin forskning av henholdsvis Høyskolen i Innlandets forskningsetiske utvalg og av Granskingsutvalget – Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning.