Det har i sommer brutt ut handelskrig mellom teknologi­stormaktene Japan og Sør-Korea. Japan er verdens 3. største økonomi, og Sør-Korea er 11. størst. (USA er nr. 1 og Kina nr. 2.) Begge landene er USAs allierte, og Trump liker ikke uoverens­stemmelsene. «Allierte burde være venner», sier han. Han har nok USAs forhold til både Nord-Korea og Kina i tankene.

Det startet med at Sør-Koreas høyesterett i fjor vedtok at japanske bedrifter skulle kompensere for at sørkoreanere måtte gjøre tvangs­arbeid for japanske firmaer under andre verdenskrig, da hele Korea var under japansk koloni­styre. Japan på sin side mente at dette spørsmålet var ute av verden ved en traktat fra 1965 om å normalisere forholdet mellom landene. Japan kontrollerte Sør- og Nord-Korea fra 1910 til 1945, og det har skapt mye bitterhet i hele Korea. Da Japan ikke ville etterkomme dommen fra Sør-Koreas høyeste­rett, vekket dette sterke anti-japanske følelser i landet.

Japan la restriksjoner på vare­handelen med Sør-Korea. De fjernet Sør-Korea fra en liste over land som kunne handle med Japan uten restrik­sjoner, men nektet for at dette var en gjen­gjeldelse mot høyeste­retts­dommen, noe Sør-Korea beskyldte dem for. Japan ville for eksempel legge hindringer i veien for forsyningene til teknologi­sektoren i Sør-Korea, spesielt forsyningene til smart­telefoner og data­brikker som brukes i Samsung-fabrikkene.

Men Sør-Korea har også fjernet Japan fra sin egen liste over land som er unntatt fra handels­restrik­sjoner, eller rettere sagt, Japan har blitt nedgradert til en lavere kategori med flere restriksjoner.

«Vi skal vinne», forkynner en anti-japansk plakat i Sør-Korea i august. Foto: Privat.

Sør-Korea boikotter japanske varer, blant annet øl og sigaretter, og oppfordrer til turist­boikott av Japan. Denne boikotten har vært drevet fram av vanlige folk, ikke av myndig­hetene. Det har vært demonstra­sjoner mot Japan over hele landet. Anti-Abe-plakater har vært å se overalt. Det verserer også rykter om at Japan prøver å selge radio­aktive matvarer til dem. Sør-Korea har hatt restriksjoner på produkter fra rundt Fukushima siden 2011, da tre atom­reaktorer smeltet ned etter jordskjelv og tsunami.

Uoverens­stemmelsene mellom de to landene har ført til færre turist- og handels­reiser mellom dem, spesielt har nedgangen av sørkoreanske turister til Japan vært dramatisk. Flere flyselskap i Sør-Korea må nå redusere sine flyruter pga. færre reisende. Sør-Korea har også trukket seg fra en avtale med Japan (GSOMIA-avtalen) om å dele militær etter­retnings­informasjon som gjelder Nord-Korea, en avtale som er en del av sikkerhets­samarbeidet med deres felles allierte, USA. USA liker selvfølgelig ikke dette.

Sør-Koreas president, Moon Jae-in, prøvde i midten av august å dempe konflikten ved å si at Seoul ville bidra til forsoning hvis Tokyo var villig til å forhandle. Men det hjalp ikke. De anti-japanske demonstra­sjonene i landet fortsatte, og eldre strids­spørsmål dukket opp igjen: Det er f.eks. uenighet om havstykket mellom Japan og Sør-Korea skal hete Sea of Japan eller East Sea, og om hvilket land som eier øyene som kalles Takeshima på japansk og Dokdo på koreansk. I dag er øyene kontrollert av Sør-Korea, men Japan gjør krav på dem. Nå sist på august besøkte sørkoreanske politikere øyene. Dette var en protest mot Japans krav, og bidro til å skjerpe konflikten. Det gjorde også et sør-koreansk politiker­krav om at den japanske keiseren burde be Sør-Korea om unnskyldning.

Nå er relasjonene mellom de to teknologi­stormaktene dårligere enn de har vært på noe tidspunkt siden normaliseringen i 1965.

Artikkel­forfatterinnen er anonym på grunn av relasjoner til landene det er tale om.

Kjøp Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her!