Hans Rustad Her hjemme beskrives paven som en mann med to ansikter: han var utvilsomt et viktig symbol for folkenes frigjøring i Øst-Europa. Hans sosiale program har vi mindre sans for.
Vi regner dette nærmest for å være historiens fasit. Men tenk om det ikke er slik, tenk om det finnes andre innfallsvinkler?
Som for eksempel at det nettopp var pavens konservative verdier som gjorde ham populær i andre deler av verden. Der er forholdene så harde og individet utsettes for slike prøvelser, at man trenger noen solide ankerpunkter: ekteskapets ubrytelighet f.eks.
Avstanden mellom kristne Vesten og i Afrika, Asia og Latinamerika er så stor at vi kan snakke om en verdikløft.
In many developed nations, including deeply Catholic ones like Ireland, the pope’s firm stands against divorce, abortion, homosexuality and birth control have faced a gradual but marked loosening of attitudes in favor of more tolerance and flexibility.
In Africa and Latin America and even parts of Asia, where the church is looking to grow, it is precisely those conservative doctrines that endeared the pope to a new generation of Catholics.
«The Holy Father has stood up for traditional values, and those are the same as African values,» said Marie Fatayi-Williams, who came to pray for the pope at the Church of the Assumption on Friday night. «We believe in family, in life, in the sanctity of marriage. There is no controversy about such things here.»
Indeed, if his conservative message grated on the European and American faithful, he brought one that seemed perfectly in tune with Africa’s needs in a tumultuous quarter century. In upholding conservative values his teachings were a rock in an unsteady time, fitting neatly into deeply held traditional values that dominate most African societies.
Dette er en underkjent/trykt konflikt: vi er per definisjon skyldbetynget overfor den fattige del av verden. Vi føler vi skylder dem mye. Men hva hvis afrikanerne velger kristne verdier som vi har kastet på skraphaugen for lenge siden?
Er det derfor vi hører så lite om kristendommen i andre deler av verden? Annenhver afrikaner er kristen. Kristendommens sentrum ligger ikke lenger i Vesten. Vi må ta afrikanerne på alvor.
En ting er at vi har kommet frem til oppfatninger som vi vanskelig kan gå tilbake på, selv om det strider sterkt mot deres syn: homofiles rettigheter er en slik oppfatning. Men det betyr ikke at vi ikke må ta deres syn på alvor. De er i flertall. Den neste paven blir kanskje svart. Forstår vi rekkevidden av det?
Akkurat som Condoleezza Rice kan bli USAs neste president. Hun er svart, kvinne og dypt religiøs. De sosiale/religiøse spørsmålene kommer ikke til å forsvinne. De kommer til å bli viktigere. Det er på tide å ta dem på alvor, og ikke leve på den gamle progressive opplysningstanken, som plasserer europeere på toppen av utviklingsstigen. Den sitter som en ryggmargsrefleks.
Menneskerettigheter
For å bevare forestillingen om en progressiv sekularisme og en reaksjonær religion, tegnes det et bildde av et kristent høyre som er endimensjonalt.
Men slik er det ikke virkeligheten. En ikke ubetydelig del av det evangeliske Amerika er opptatt av miljøvern. De tar Skriftens ord om at mennesket er Skaperverkets beskytter på alvor.
Når det gjelder paven gjorde han lidelse og menneskerettigheter til en sentral del av sitt budskap.
He also preached with great eloquence about the dignity of suffering and the value of each human life, a message that won many hearts in nearly three decades of unceasing war, cycles of famine and death and the devastation of AIDS. In his time as pope, he visited Africa again and again, drawing huge, adoring crowds. Even among non-Catholics he was a beloved figure.
«On a continent where suffering is a fact of daily life, he is an inspiration and a guide,» said Henry Akinwunmiho, an elementary school teacher who arrived at the Holy Cross Cathedral in Lagos on Saturday before dawn to pray for the pope’s health. «He showed us how Christ is in each of us, and that our suffering makes us better Christians and gives us hope.»
Akkurat som en pave fra Polen var hva verden trengte for å frigjøre Øst-Europa, trenger den fattige verden en pave som er deres representant, en som kan formulere deres håp. Vesten kunne trenge en slik utfordring, for å kvitte seg med vante oppfatninger om riktige og gale meninger, og for å forstå at verden består av menneskr av kjøtt og blod.
Religionen er på full fart tilbake. Også vår egen.
