Har Condi en god karma? Personlig utstråling teller. Det kan virke som om hun har en inoffensive måte å være på, som appellerer. Folk føler seg ikke truet av henne. Hun ruver ikke, forsøker ikke å blåse seg opp. Hun virker seriøs, opptatt av sak, ikke posturing. Det kunne virke som hennes ikke-provoserende måte å svare på under pressekonferansen i London, virket avvæpnende.
Flere begivenheter har bidratt til at det åpnes et mulighetenes vindu, og de påvirker hverandre: valgene i afghanistan, palestina, irak, arafats død. Diplomatisk kløkt kan avgjøre: f.eks om tyrkerne lar seg roe ned. Samtidig har hun snakket bestemt til russerne. Europeerne er ikke i nærheten av å ha samme innflytelse, og kan ikke ha det så lenge nasjonalstatene består. Alt snakket om å være motvekt til USA er luft, så lenge det ikke finnes en hær, en samlet ledelse. Interessant fra Aspen instituttet i Colorado der Zeit-redaktør Joffe var. Og beskrev følelsen av å komme til USA: så fort du lander, glir Europa bort og virker uvesentlig. De store avisene holder seg med journalister som kan fortelle om reaksjonene i Europa på amerikanske utspill. Men det er aldri omvendt: de skriver aldri om hvordan amerikanerne reagerer på noe som har skjedd i Europa. Parallelt med antiamerikanismen, er USAs betydning større enn noengang: jfr. oppmerksomheten, først rundt valget 2. november, og nå ved innsettelselstalen, og talen om rikets tilstand. Vi føler at Social Security-reformen også angår oss, fordi økonomien i Statene bestemmer vår egen. Vi er blitt et haleheng til amerikansk politikk. Joffe sa det: du merker at politikken her betyr mye mer, er mer fascinerende, fordi det handler om stor makt, og evne til å påvirke. Derfor handler Davos-møtet om USAs forhold til verden. Det mest bekymringsfulle ved Bush’ politikk synes å være de enorme underskuddene. De kan ikke vare ved, og det å føre krig, nasjonsbygging på ubestemt tid, og samtidig gi permanente skattelettelser, er å gape over for mye. USA kan gjøre mye, men ikke alt. Rice etterlyste 400 mill. dollar som Kuwait og Golfstatene har lovet palestinerne.