Hans Rustad En dyp fortrengning med en undertone av masochisme er gjennomgangsmelodien, enten det gjelder «frifinnelsen» av Anna Lindhs morder eller ønsket om å tillate rasistisk hets i ytringsfrihetens navn.
Pussig nok kalles det humanisme, men det burde være åpenbart at det er en samlebetegnelse for en ideologi, en mentalitet, som står for noe langt mer komplekst. Er det en ting vi burde ha lært så er det at hvilken som helst tanke eller idé, uansett hvor velmenende det måtte være, kan vendes til noe annet, noe tildekkende, ideologisk, som spiller en helt annen rolle enn tankemeningen foregir. Det vil si også en destruktiv rolle.
Man kan stille diagnose ut fra enkelttilfeller. Lindh-saken er eklatant eksempel. Dommerne må ha visst at de utfordet ikke bare folkemeningen, men også rettsfølelsen. De er ikke nødvendigvis sammenfallende.
Disse sakene har en politisk dimensjon. Dommen skader «the body politic», det svenske demokratiet. Den er rett og slett et angrep på både stat og samfunn. Dette føler folk intuitivt, men velutdannede jurister er ikke i stand til å se det. Eller er det nettopp det de gjør?
Hver gang det dukker opp en alvorlig sak av denne typen, får vi den alternative versjonen: Hva om vi forsto morderen, terroristen, overgriperen, Saddam, you name it. Det finnes alltid noen som står rede til å unnskylde, forklare, forstå. De er særlig fremherskende i media og den akademiske eliten.
Det som i utgangspunktet var en clear-cut case, er det plutselig ikke lenger. I tilfellet Irak er det lett å konstatere at Saddams forbrytelser helt har kommet i skyggen av USAs. Selve regimets karakter, den vedvarende terroren over 35 år, går upåaktet hen. Dermed mister en også forståelsen for det irakiske folks aspirasjoner. Eller si gjerne palestinerne: Fordi en helt unnlater å se situasjonen fra andre vinkler enn den fastlagte, good/bad, overgriper/okkupant/offer.
Fordi det finnes nok råmateriale til å begrunne en slik dikotomi, manikeisme (som er det mediene beskylder neocons for), blir begrepene sementert, og det er bare å «fylle på» med nyheter.
Enkelte vestlige medier, herunder norske, er i ferd med å få en dekning som til tider er en karikatur på virkeligheten, jfr. kommentaren fra den ellers så smålåtne Moskva-korrespondenten til NRK i går om hvordan Yukos-saken skal tolkes. Ifølge Tønset var det pendelen som svingte andre veien, fra den lovløse privatiseringen under Jeltsin. Putin forsøker å rette opp situasjonen, var ordene han brukte.
Et klassisk tilfelle: Man tar en flik av virkeligheten, lovløs privatisering, men konkluderer med at forsøk på å «gjøre noe med det» betyr å rette det opp, dvs. innføre lov og rett. Det er ingen logisk sammenheng, og det har intet med virkeligheten i Putins Russland å gjøre. Men det er uttrykk for en velkjent norsk feighet i møte med det ubehagelige: Glatt over, si noe intetsigende. Kanskje det går over.
Det er sjelden jeg er enig med Jon Lilletun, men i spørsmålet om ytringsfrihetens grenser ser han rett. Den prektigheten Ap og Sejersted legger for dagen, er de priviligertes generøsitet på andres vegne.
Ikke på noe annet sted utspilles fortrengningen sterkere enn i møtet mellom et intolerant islam og Vestens normer. En egyptisk sheik som har uttalt i intervju med BBC at selvmordsaksjoner er tillatt ifølge islam, er invitert til Storbritannia for å delta på en kvinnekonferanse!
De britiske muslimske foreningene sier sheikh Yusuf Al-Qaradawi er moderat og respektert over hele den muslimske verden. Det sier sitt om hva som går for å være moderat.
«In the interview with Newsnight, Mr Al-Qaradawi claims suicide bombings were «martyrdom in the name of God».
He said: «It is allowed to jeopardise your soul and cross the path of the enemy and be killed, if this act of jeopardy affects the enemy, even if it only generates fear in their hearts, shaking their morale, making them fear Muslims.
«If it does not affect the enemy then it is not allowed.»
On the killing of women and children in Israel, he says: «Israeli women are not like women in our society because Israeli women are militarised.» He says Allah has «given the weak what the strong do not possess and that is the ability to turn their bodies into bombs like the Palestinians do».
Mr Al-Qaradawi was guest speaker at the European Council of Fatwa and Research in London’s City Hall, hosted by Mayor of London, Ken Livingstone.
He told the audience Palestinian suicide bombings were the last resort for an oppressed people.
He said «martyrdom operations» are weapons to which the weak resort and that if the Palestinians had access to tanks they would use them instead. But he expressed surprise at the fact that his visit had caused controversy.
«It is not the first time I have visited London, it is not the 10th time or the 100th time. «For over a third of a century I have been visiting London. «London is an open city, so why is there this row when I visit London today?» he asked.»
Tory-leder Michael Howard spurte innenriksminister Blunkett i Underhuset om hvorfor ikke sheiken er nektet innreise, slik han er i USA.
«The Commons row came just hours after Home Office minister Fiona Mactaggart withdrew her support of a Muslim women’s conference next week because Mr Al-Qaradawi is guest of honour.
But the Muslim Association of Britain, which is hosting Dr Al-Qaradawi, regards him as a moderating voice. Inayat Bunglawala, a spokesman for the Muslim Council of Britain, echoed this view.
He said: «Dr Al-Qaradawi is deeply respected by millions of Muslims around the world. He has been a consistent opponent of the extremism espoused by al-Qaeda and similar groups, and has regularly denounced the killing of innocent people in the 11 September attacks.»
