Hans Rustad Islam og muslimer har erstattet kampen mot terror som det store altoverskyggende tema. Det er større, mer uhåndterlig og griper inn i alle områder. Det begynner å gå opp for europeere at spørsmål knyttet til islam og muslimer vil prege deres hverdag stadig mer. Slik sett har profet-tegningene vært en øyeåpner.
I Danmark har debatten røsket opp og skapt større åpenhet. Hva med Norge? FrP steg 6 prosent på opinionsmålingen, men ennå tør ikke avisene analysere hva som rører seg, annet enn i nedlatende, unnskyldende, bortforklarende vendinger. Dagbladets Marie Simonsen våget seg utpå: hun senset at fordømmelsen av FrP for å fiske i rørt vann ikke tilsvarte grasrota og at eliten ville få seg en i trynet ved neste måling. Hun fikk rett, og kommenterte oppgitt at når skal de andre partiene forstå Koden? De kommer nølende etter, men er alltid på etterskudd. Det var også Dagbladets leder som sist uke falt tilbake på den samme brennmerking av FrP som prinsippløst og populistisk.
Det handler ikke om FrP. Det handler om Uro. Og godtroenhet. Domprost i Oslo hadde bare godt å si om sheikh Yussuf al-Qaradawi. Hans tillit er typisk for velvilligheten i Den norske Kirke. Men er man da egnet til å føre en genuin dialog?
Eller: Kan Mellomkirkelig Råd føre dialog med en åpen antisemitt? Spørsmålene bør i enda sterkere grad rettes til Islamsk Råd og Mohammad Hamdan. Hva mener de om Qaradawis systematiske antisemittisme og velsignelse av selvmordsbombere?
Sheikhen var så sent som 25. februar ute på Qatar TV. Her er det ingen innpakking i bomull. Krigen med jødene omtales uten omsvøp:
«Our war with the Jews is over land, brothers. We must understand this. If they had not plundered our land, there wouldn’t be a war between us.»
[…]
«We are fighting them in the name of Islam, because Islam commands us to fight whoever plunders our land, and occupies our country. All the school of Islamic jurisprudence – the Sunni, the Shi’ite, the Ibadhiya – and all the ancient and modern schools of jurisprudence – agree that any invader who occupies even an inch of land of the Muslims must face resistance. The Muslims of that country must carry out the resistance, and the rest of the Muslims must help them. If the people of that country are incapable or reluctant, we must fight to defend the land of Islam, even if the local [Muslims] give it up.
«They must not allow anyone to take a single piece of land away from Islam. That is what we are fighting the Jews for. We are fighting them… Our religion commands us… We are fighting in the name of religion, in the name of Islam, which makes this Jihad an individual duty, in which the entire nation takes part, and whoever is killed in this [Jihad] is a martyr. This is why I ruled that martyrdom operations are permitted, because he commits martyrdom for the sake of Allah, and sacrifices his soul for the sake of Allah.
«We do not disassociate Islam from the war. On the contrary, disassociating Islam from the war is the reason for our defeat. We are fighting in the name of Islam.»
Det er rene ord for pengene: Krigen mot jødene føres i islams navn. At en ledende sunni-skriftlærd uttaler seg på en slik måte, burde utløse spørsmål om hvor islam er på vei.
Jeg får i stigende grad følelsen av at sunni er kapret av religiøse ledere som fører den i konfrontasjon med resten av verden. Det vil i første rekke si konflikt med Vesten, og krig mot jødene. Det er ikke bare shia-islam som er eskatologisk, også Qaradawi bruker endetidsperspektivet, da selv stenene skal rope til muslimene «kom og drep jødene!». Dette sier en respektert religiøs leder i vår tid. Akkurat denne hadith av profeten gjentas i det evinnelige: at stenene og trærne roper: en jøde har gjemt seg bak oss, kom og drep ham!
Dette har ikke bare akademisk interesse. Qaradawi er autoritet for mange, og støtten til Hamas viser at dette handler om praktisk politikk. Kåre Willoch snakker hele tiden om katastrofen som truer jødene. Han må passe seg for ikke å støtte krefter som vil gjøre den til virkelighet.
«They fight us with Judaism, so we should fight them with Islam. They fight us with the Torah, so we should fight them with the Koran. If they say ‘the Temple,’ we should say ‘the Al-Aqsa Mosque.’ If they say: ‘We glorify the Sabbath,’ we should say: ‘We glorify the Friday.’ This is how it should be. Religion must lead the war. This is the only way we can win.»
[…]
«Everything will be on our side and against Jews on [Judgment Day]; at that time, even the stones and the trees will speak, with or without words, and say: ‘Oh servant of Allah, oh Muslim, there’s a Jew behind me, come and kill him.’ They will point to the Jews. It says ‘servant of Allah,’ not ‘servant of desires,’ ‘servant of women,’ ‘servant of the bottle,’ ‘servant of Marxism,’ or ‘servant of liberalism’… It said ‘servant of Allah.’
«When the Muslims, the Arabs, and the Palestinians enter a war, they do it to worship Allah. They enter it as Muslims. The hadith says: ‘Oh Muslim.’ It says ‘oh Muslim,’ not ‘oh Palestinian, Jordanian, Syrian, or Arab nationalist.’ No, it says: ‘Oh Muslim.’ When we enter [a war] under the banner of Islam, and under the banner of serving Allah, we will be victorious.»