NRK og VG har tidligere omtalt de jevnlige masseslagsmålene på Oslo Sentralstasjon. I VG-artikkelen (fra 12. desember) het det at tenåringer var blitt bortvist svimlende 10,500 ganger på et tidsrom av tre måneder, og at 40 vektere hittil var blitt skadet i år.

Av overvåkningsbildene virker det som at det primært er snakk om minoritetsungdom. Disse går både til angrep på hverandre i gjenger, og de trakasserer tilfeldige (inkludert enslige jenter) og vektere i flokk. For hver helg blir de stadig mer aggressive, etter alt å dømme fordi de merker at deres handlinger ikke får noen som helst konsekvenser. Det gir en økt følelse av selvtillit og makt.

I flere e-poster NRK har fått innsyn i varsler Nokas politiet og Oslo kommune om at ungdommene blir mer og mer aggressive for hver helg som går.

«Vi blir truet med slagvåpen, stikkvåpen og har ingenting å forsvare oss med om det skulle oppstå noe alvorlig. [ …] Hva skal vi gjøre? Nå er det slik hver eneste helg», skriver Nokas i en av e-postene.

1. juledag barket ungdommer sammen igjen på Oslo S, ifølge Dagbladet. Denne gangen var det opptil 25 av dem, og de involverte var – ikke overraskende – bekjente av politiet fra før.

Minst tre ungdommer er anholdt etter at det i kveld brøt ut et større slagsmål i avgangshallen på Oslo S.

– Vi fikk melding klokka 19.30 om at en ungdomsgruppering støtte sammen og slåss. Vi kom på stedet et par minutter senere og tok kontroll på noen, mens vekterne hadde kontroll på andre, sier operasjonsleder Martin Todnem til Dagbladet.

Det kommer til å fortsette. Myndighetene aner ikke hvordan de skal håndtere situasjonen. Konsepter som ondskap, rettferdighet, straff og personlig ansvar er lenge blitt uglesett av det opplyste Norge. Slikt ansees som bakstrebersk og irrasjonelt.

Kriminelle er visstnok bestandig ofre for miljøet. Ønsker man å bekjempe kriminalitet, må en dermed bekjempe de underliggende sosiologiske røttene til kriminaliteten, sies det. Når en slik tilnærming ikke fungerer, står man tilsynelatende lamslått tilbake.

Det hele minner om vandrehistorien om de to sosiologene som går forbi en nedslått, blødende mann. «Vi må finne den som har gjort dette!» utbryter den ene av dem. «Ja,» svarer den andre. «Han trenger virkelig hjelp!»