Den franske essayisten og forfatteren Jonathan Siksou har utgitt et kort essay hvor han tar for seg ødeleggelsen av skjønnheten og forklarer hvorfor vår verden blir stadig styggere.
Siksou leverer et kompromissløst forsvar for tradisjonell skjønnhet og kritiserer det han ser som systematisk estetisk forfall i det moderne Frankrike og den vestlige verden forøvrig. Han hevder at skjønnheten er blitt en «ubehagelig størrelse» som enten skal utryddes eller om det ikke lar seg gjøre, vandaliseres.
I tydelig opposisjon mot det rådende klima i fransk kulturdebatt
Essayet «Le saccage de la beauté»s kjerne er klar: Vårt daglige miljø blir stadig styggere. Skjønnheten må vike for verdens nye uniform, det praktiske og funksjonelle. Ifølge Siksou utsettes skjønnheten hver dag for angrep fra «stygghet født av uvitenhet og middelmådighet – opprettholdt av en generalisert demagogi som legitimerer nivellering nedover og merkantil grådighet».
Siksou beskriver hvordan Frankrikes en gang berømte landskap er skjemmet av vindturbiner og omfattende arealutbygging. Han mener Frankrike ikke har lært noe av den industrielle revolusjonens ødeleggelser – idag er situasjonen ytterligere forverret. Han kritiserer også forstadsbebyggelse og at jordbruksland betonglegges.
Byplanlegningen får hard medfart. Paris er ifølge forfatteren estetisk kompromittert. Gatene er blitt «stedet for hindringer og delinger» i stedet for harmoni og skjønnhet. Trær felles og historiske spor slettes.
Siksou tar også opp kroppen og menneskets personlige fremtoning, et forfall i fysiske standarder og personlig presentasjon. Å ha holdning og ta vare på sitt ytre, noe som tidligere kunne ses som en form for sivil dyd, er blitt avlegs.
Et av de mest lidenskapelige kapitlene handler om det franske språk. Siksou angriper nyord og grammatiske feil. Minnene om den høye kvaliteten på talespråket i arkivopptak fra 1950- og 1960-tallet, der vanlige arbeiderklasseparisere uttrykte seg med en eleganse og dannelse som idag er forsvunnet, gjør ham emosjonell.
En uavhengig stemme forankret i historisk kontinuitet
Essayet beskrives av anmeldere som følsomt, godt kildebelagt og kunnskapsrikt – han trekker inn historiske referanser, sitater og kulturhistorie på en naturlig og gjennomtenkt måte som underbygger poengene – ikke for å pynte – heller for å slå alarm. Siksou fremstår som en uavhengig stemme, forankret i historisk kontinuitet heller enn samtidens trender. Han avviser estetisk relativisme og det progressive narrativet som ofte feirer «demokratisering» av smak og avvisning av tradisjonelle hierarkier.
According to Causeur, Jonathan Siksou has published a short but incisive essay titled “Le saccage de la beauté” (The Destruction of Beauty) with the subtitle “Why Our World Is Growing Uglier” in the Pensée Libre collection at Fayard publishing house.
— Fort Bastion ⚔️ (@FortBastion) October 13, 2026
Boken er blitt rost for sitt kompromissløse forsvar av skjønnhet og sin avvisning av det forfatteren karakteriserer som systematisk kulturell vandalisme. Den plasserer seg i tydelig opposisjon til det rådende klima i fransk kulturdebatt, der inklusjon, tilgjengelighet og relativisering av skjønnhetsidealer står sentralt.
Le saccage de la beauté er et estetisk og kulturelt kampskrift – et kort, skarpt forsøk på å si stopp til en akselererende ødeleggelse av det vakre i landskapet, byene, språket, kroppen og kunsten.
