Har Muhammed eksistert?

Muhammed er av muslimer sett på som den siste og største profeten. Ifølge islamske kilder ble han født i Mekka rundt år 570 og døde i 632. Han regnes som et perfekt, tidløst forbilde for muslimer verden over. Ifølge islamsk tro mottok han Koranen som Guds endelige åpenbaring mellom 610 og 632 e.Kr. Koranen anses som en perfekt, ord-for-ord og komma-for-komma korrekt kopi fra himmelen. Den regnes som en hellig bok som retter på alle tidligere skrifter og erstatter dem. I islam er Muhammed, Mekka og Koranen sentrale. En kan si at islam er bygget på en mann (Muhammed), et sentralt sted (Mekka) og en hellig bok (Koranen). Selv om islam er mer enn dette, er disse elementene avgjørende for å forstå religionen. Spørsmålet er likevel om det finnes gode historiske kilder som bekrefter at den Muhammed vi møter i islamske skrifter, er historisk korrekt.

Etter Muhammeds død i 632 fulgte de første kalifene. Abu Bakr (632–634) døde fredelig. Umar (634–644) ble drept. Uthman (644–656) regjerte i tolv år før han ble drept, og under hans styre ble Koranen ferdigstilt og standardisert rundt år 652. Ali (656–661) ble også drept. Islam var formet i Hijaz rundt 661 e.Kr. Når det gjelder kildene om Muhammeds liv, finnes det flere hovedtyper. Biografiene, kjent som Sira, er sentrale. Muhammed døde i 632, men Ibn Ishaq skrev ned en biografi først rundt 765 e.Kr. Originalverket finnes ikke i dag. Ibn Hisham (d. 833) redigerte og videreformidlet Ibn Ishaqs materiale, beholdt det han mente var viktig og fjernet resten. Senere kom al-Waqidi (d. 823).

Hadith-litteraturen, som skal gjengi det Muhammed sa, ble samlet av blant andre al-Bukhari (d. 870), Muslim ibn al-Hajjaj (d. 875), al-Tirmidhi (d. 892), Ibn Majah (d. 887), Abu Dawud (d. 889) og al-Nasa’i (d. 915). Tafsir, korankommentarer, ble blant annet skrevet av al-Tabari (d. 923). De sentrale skriftlige kildene om Muhammed ble dermed nedtegnet rundt 200 år etter hans død. Det finnes ingen samtidige, nedskrevne øyenvitneskildringer fra hans levetid. Selv om muntlig tradisjon kan ha stått sterkt, er 200 år en betydelig tidsavstand, og mye kan gå tapt eller endres i løpet av to århundrer.

Et annet moment er den geografiske avstanden. Muhammeds liv utspilte seg i Mekka og Medina, mens tradisjonene ble skrevet ned i områder langt nord i det abbasidiske riket. Ibn Hisham var fra Basra og vokste opp i Kairo. Al-Bukhari var fra Bukhara, og al-Tabari fra Tabaristan. Ingen av disse levde i Mekka eller Medina. Kildene ble altså til både flere generasjoner senere og langt unna stedet der hendelsene skal ha funnet sted.

Den moderne redigeringen av Sira bygger dessuten på arbeidet til Heinrich Ferdinand Wüstenfeld (1808–1899), som på 1800-tallet samlet manuskripter fra flere tyske biblioteker. Alfred Guillaume oversatte senere verket til engelsk (The Life of Muhammad), og Fuat Sezgin publiserte i 1967 en annen versjon basert på manuskripter funnet i Marokko. Den teksten som i dag brukes som standard, ble dermed redigert og systematisert mange hundre år etter hendelsene den beskriver.

Vestlige historikere som Tom Holland, Patricia Crone og Michael Cook har stilt spørsmål ved hvor sikre de tradisjonelle islamske fortellingene er, og hvor mye som historisk kan rekonstrueres om Muhammed og islams tidlige utvikling. Noen har argumentert for at religionen utviklet seg gradvis over 200–300 år. Det er mulig at Muhammed har eksistert og at deler av fremstillingen i de islamske kildene er korrekt. Problemet er at dersom man anvender samme historiske standard som på andre antikke kilder, kan man ikke fastslå dette med sikkerhet.

Til sammenligning trekkes ofte kristendommen frem. Jesus døde rundt år 33 e.Kr. Paulus’ brev ble skrevet mellom 48 og 65 e.Kr., altså 15–34 år etter Jesu død. Apostlenes gjerninger ble skrevet ca. 52–62 e.Kr., Markus rundt år 70, Matteus og Lukas rundt år 80, og Johannes rundt år 90. Det nye testamentet ble dermed skrevet mellom 15 og 60 år etter Jesu død. De fleste kritiske historikere anerkjenner at Jesus har levd, at han ble korsfestet, og at mange ble overbevist om at han stod opp fra de døde. Kildene er knyttet til personer som levde nær hendelsene både i tid og sted. I denne sammenligningen fremstår kristendommen som basert på relativt tidlige kilder, mens islam bygger på skriftlige tradisjoner nedtegnet 200–300 år senere og langt fra hendelsenes geografiske sentrum. En parallell ville være om Det nye testamentet først ble skrevet flere hundre år etter Jesu død, av personer uten direkte tilknytning til øyenvitner.

Konklusjonen som trekkes i denne fremstillingen, er at islam ikke nødvendigvis eksisterte i fullt utviklet form på 600-tallet, men kan ha utviklet seg gradvis over flere hundre år. Det stilles spørsmål ved om Koranen ble åpenbart til én mann over 22 år, eller om teksten kan ha vokst frem over lengre tid. Også islams historie fra kalif Abd al-Malik (685–705) diskuteres i lys av senere mulig redaksjonell bearbeidelse.

Det er mulig at Muhammed har levd, og at de islamske kildene gir et i hovedsak korrekt bilde av ham. Likevel er det vanskelig å fastslå dette med historisk sikkerhet. Enkelte forskere har også opplevd sterke reaksjoner når de har reist slike spørsmål. Den anerkjente engelske historikeren Tom Holland mottok dødstrusler da han stilte spørsmål ved om Muhammed har levd. Forhåpentligvis får vi, i likhet med Tom Holland, leve lenge nok til å finne ut om den Muhammed som nevnes i Koranen er den samme som beskrives i de senere kildene og biografiene.

Kilder

• The Case for the Resurrection of Jesus av Gary Habermas
• In the Shadow of the Sword (2012) av Tom Holland
• Youtube: Jay shuts down Islam’s Origins in ONE HOUR at «Calvary Chapel Chino Hills»!