Jonas Stava 
Islam blir ofte forstått som en religion som bygger på tre sentrale elementer: profeten Muhammeds liv, den hellige teksten Koranen og den hellige byen Mekka. Jeg har tidligere skrevet en artikkel der jeg viste at de historiske bevisene for Muhammed er ganske svake.
Innenfor denne forståelsesrammen utgjør mannen, boken og stedet til sammen grunnlaget for islamsk tro og praksis. Blant disse har Mekka en helt spesiell betydning – ikke bare som Muhammeds fødested, men også som det åndelige sentrum muslimene vender seg mot under sine daglige bønner. W. Montgomery Watt identifiserte gjennom sin teori om handelsruter Mekka som et sentralt knutepunkt for handel mellom nord, sør, øst og vest. Gitt byens betydning burde det være enkelt å dokumentere Mekka som en historisk by.
Problemet er imidlertid at Mekka først dukker tydelig opp i kilder fra omkring 800–900-tallet. Ifølge islamsk tradisjon beskrives Mekka som en dal med en bekk, med ruiner som en saltstøtte i nærheten, omgitt av åkrer, trær, gress og frukt. Jordsmonnet skal ha bestått av leirholdig moldjord som ga vekstvilkår for oliventrær, og byen skal ha vært omgitt av fjell med utsikt over Kaba. Problemet er at denne beskrivelsen ikke stemmer overens med Mekka slik vi kjenner byen i dag, som er tørr og nedbørfattig. Koranen inneholder selv omkring 65 geografiske henvisninger, men bare ni steder er nevnt ved navn. Blant disse er sivilisasjonene ʿAd, Thamud og Midjan, som lå i det nordlige Arabia, langt fra Mekka – omkring 960 kilometer unna. Dersom Muhammed hadde daglig kontakt med disse folkene, ville avstanden ha gjort dette svært vanskelig.
Den tidligste tydelige henvisningen til Mekka skal ha dukket opp under umayyadekalifen Hisham ibn Abd al-Maliks regjeringstid, omkring år 741 e.Kr. De eldste kartene som viser Mekka, dateres til omkring år 900 e.Kr. Tidligere litterære henvisninger, som Apocalypse of Pseudo-Methodius (Continuatio Byzantia Arabica), blir trukket frem. Kart basert på Klaudios Ptolemaios’ arbeider – blant annet dem Lienhart Holle utarbeidet i 1482 – viser imidlertid ikke Mekka tydelig. Tilsvarende viser verken kart fra 1541 eller Sebastian Münsters kart fra 1571, som bygger på Ptolemaios’ arbeider fra 100-tallet, Mekka. Kart som tilskrives 600-tallet, viser heller ikke byen.
Et annet argument gjelder qibla, bønneretningen. De tidlige bønneretningene skal ha vært orientert mot Petra snarere enn Mekka frem til omkring år 706 e.Kr., mens den første bønneretningen mot Mekka skal ha dukket opp omkring år 715 e.Kr. Geografisk ligger Mekka lenger sør og nærmere havet enn andre byer, men mangler tilstrekkelige vannressurser, plass til kameler og de forholdene som vanligvis forbindes med store handelssentre.
Historikeren Patricia Crone, som underviste ved Oxford og var kjent for sine kunnskaper i en rekke oldtidsspråk, undersøkte historiske handelsdokumenter i sin bok Meccan Trade and the Rise of Islam fra 1987. Hun fant få bevis som støttet oppfatningen av Mekka som et viktig handelssentrum, og konklusjonene hennes var svært kontroversielle.
Historisk seilte mindre skip langs Afrikas vestkyst på grunn av vannstanden, mens moderne skip kan seile mer direkte mellom Arabia og Afrika. Byen Jidda, som ligger vest for Mekka, skal ha vokst frem på 700-tallet for å betjene Mekka, slik G. Hawkins har antydet. Til tross for islamske påstander om at Mekka er verdens eldste by, fant Patricia Crone ingen henvisninger til Mekka i kildene fra store sivilisasjoner som romerne, assyrerne, babylonerne eller perserne. Heller ikke nærliggende kulturer – blant annet nabateerne, sabeerne, azd og kindah – ser ut til å ha etterlatt seg noen omtale av Mekka, til tross for sin geografiske nærhet.
Dette fraværet blir enda mer påfallende når man sammenligner med andre byer. Steder som Mamre, Petra, Marib, Najran, Sana, Taif, Medina, Khaybar og Yathrib er alle dokumentert i eldre kilder. Dette reiser spørsmålet om hvorfor disse mindre kjente byene er omtalt, mens Mekka – som hevdes å være både eldre og mer betydningsfull – ikke er det.
Endelig ligger Mekka og Medina i ørkenområder. Der det er ørken, finnes det ikke vann. Uten vann finnes det ikke mat. Uten mat finnes det ikke mennesker. Uten mennesker finnes det ikke tettsteder. Uten tettsteder finnes det ikke byer. Uten byer finnes det ingen sivilisasjon, og uten sivilisasjon finnes det ingen historie.
Til sammenligning er det svært få historikere som bestrider Jerusalems historiske eksistens, eller at Jesus Kristus har levd og ble korsfestet. Selv de mest skeptiske forskerne, som Bart Ehrman, bekrefter dette i boken The Existence of Jesus.
Det er mulig at Mekka likevel eksisterte på Muhammeds tid. Hensikten her er ikke å hevde at vi vet at byen ikke eksisterte, men snarere å stille kritiske spørsmål ved hvorfor bevisene ikke synes å støtte at Mekka eksisterte som historisk by på Muhammeds tid. Ikke bare er de historiske bevisene for Muhammed svake, men dokumentasjonen for et historisk Mekka er også begrenset.
For dem som ønsker å fordype seg i dette, finnes det en god oppsummering i forelesningene til dr. Jay Smith, samt i Patricia Crones bøker og forelesninger.
Flere artikler i denne serien:
