Veslemøy Lian er død, 66 år gammel. En viktig stemme har forstummet, hennes kamp for ytringsfriheten er over.

Det er mange rundt om i Norges land som kjente til Veslemøy Lian. Noen fra artikler hun har skrevet for Document, om alt fra bruk av kontanter, til dominansvold mot norsk ungdom, som den utdannede barnevernspedagogen hun var. Men enda flere kjente kanskje til henne for innsatsen hun gjorde gjennom gruppen Gule skjorter for ytringsfrihet. Mens andre ble kjent med henne gjennom kampen hun sto i de siste par årene, for å beholde hus og hjem i Stjørdal. Den kampen tapte hun.

Forkjemper for ytringsfrihet

Veslemøy Lian bar skjorte og plakat med teksten Størst av alt er ytringsfriheten, når hun representerte De gule skjortene.

I 2020 ble hun ilagt et forelegg på 15.000 kroner for å ha beveget seg utenfor anvist plass i Oslo. Anledningen var en Sian-demonstrasjon, og Lian og de andre i Gule skjorter hadde markering for å vise at også stemmer som enkelte ikke liker, skal ha ytringsfrihet. Lian ble straffeforfulgt for ikke å vedta forelegget, skrev Document:

Sian-demonstrasjonen i Oslo i sommer bød på mye dramatikk. Gjerder ble løftet, gjenstander kastet, politibiler og kafeer vandalisert, og flere ble fysisk angrepet. Motdemonstrantene viste ingen nåde, men politiet bortviste dem ikke.

De bortviste heller Veslemøy Lian.

Kampen for hjemmet

Kampen for ytringfriheten måtte byttes ut med kampen for eget hus og hjem for Veslemøy de siste par årene av hennes liv. Motparten var Stjørdal kommune, som Veslemøy trodde var på hennes side som innbygger, etter god dialog de første årene etter at hun flyttet dit i 2016.

– Jeg føler meg rett og slett knust av systemet, sa Veslemøy Lian i et åpenhjertig intervju med Document i juni 2025.

Espen Teigen gjorde også et oppfølgingsintervju med henne. Videoen ses her.

Et anneks var stridens kjerne. En etter hvert påkostet liten bygning som hun hadde med seg i flyttelasset, og plasserte i samråd med kommunen. Som altså ikke sa noe til det, før mange år etterpå.

Det ble vedtak om riving, noe som ville ha kostet flere hundre tusen kroner. Men så ble det stille, månedene gikk, før Veslemøy de siste ukene forsøkte å få klarhet i saken. Alt hun hadde brukt på advokathjelp, hadde vært til liten nytte. Da kom sporenstreks faktura. Krav fra kommunen om dagbøter hadde lagt seg i en stor haug.

Veslemøy Lian fra Gule skjorter for ytringsfrihet står rakrygget mot Fahad Qureshi fra Islam Net og hans gjeng. Under en Sian-demonstrasjon i Trondheim, 22. august 2022. Qureshi var der for å lage propaganda for islam, og Lian lot seg ikke vippe av pinnen av menn med skjegg. Foto: Bente Haarstad.

Sto opp mot Islam Net

Selv traff jeg Veslemøy Lian på ulike møter og sammenkomster de siste få årene. En av de første gangene må ha vært da jeg fotograferte Sian-demonstrasjon i Trondheim i august 2022, og der så jeg disse Gule skjortene for ytringsfrihet. De Gule skjortene er jo i utgangspunktet ikke en motdemonstrasjon, bare stille tilstedeværelse med sitt budskap om ytringsfrihet, og at den skal gjelde alle. Der så jeg Veslemøy Lian i diskusjon med Fahad Qureshis utsendte. Lederen i Islam Net var tydeligvis i Trondheim for å lage propaganda for sitt islamiseringsprosjekt. Veslemøy Lian vek ikke unna for mennene med islamistskjegg.

Veslemøy Lian passet brannforskriftene og sto klar med vannbøtte da forfatteren og islamkritikeren Lily Bandehy avsluttet foredrag om kvinner i islam, æresvold og undertrykking ved å brenne en hijab. I Trondheim 28. august 2023. Foto: Bente Haarstad.

I august 2023 traff jeg henne på et møte med Lily Bandehy i Trondheim. Forfatter, islamkritiker og flyktning fra Iran. Møtet skulle avsluttes ved at Bandehy satte fyr på en hijab, utendørs og med Veslemøy Lian som ansvarlig for at ingenting annet tok fyr enn tøystykket som for Bandehy representerer undertrykkelsen hun selv har fått kjenne på kroppen, i Iran.

Møte med Bassam Hussein

Senere spurte jeg Veslemøy om hun ville være med på et møte i Trondheim i oktober 2023. Trondheim Arbeiderparti inviterte til noe som framsto som et anti-israelsk møte bare en måned etter det store terrorangrepet mot Israel 7. oktober. Selv ville jeg fotografere utenriksminister Espen Barth Eide og høre hva han hadde å si om saken. Pluss at jeg som journalist var noe nysgjerrig på et par av arrangørene. Det vil si Karim Tahir, som senere prøvde å politianmelde Document, og den nå så mye omtalte NTNU-proferssor Bassam Hussein, som åpenlyst har hyllet terrorangrepet. Den hyllesten visste vi ikke om da, men hatet vi opplevde den kvelden, satte seg rystende i beinmargen. Barth Eide kom forresten ikke. Han måtte hente Gaza-nordmenn.

Etter den kvelden ble Veslemøy Lian nærmest som en liten bodyguard for meg som journalist. Hun var vel kjent med potensialet for aggresjon og endog vold, etter å ha vært med Gule skjorter for ytringsfrihet noen år, ikke minst ved flere av Sian-demonstrasjonene. Altså ikke som medlem av Sian, men som en del av dem som markerte for ytringsfrihet, utenfor sperringene.

– Du må ikke dra alene der det er den slags miljøer, sa Veslemøy.

Veslemøy Lian hadde en liten mini-markering for ytringsfriheten før hun gikk inn til oppstartmøtet for Bevar Norge i Trondheim 4. februar 2026. Foto: Bente Haarstad.

Mobben ved Misjonskirken

Veslemøy Lian ledsaget meg da jeg som journalist skulle dekke oppstartmøtet for Bevar Norge i Trondheim i februar. Redaktør Hans Rustad var gjest, og møtet ble forsøkt hindret av et voldsomt spetakkel fra en mobb, ledet an av LO lokalt, med ulike underavdelinger. Både Bassam Hussein og Karim Tahir var til stede i spetakkelet utenfor Misjonskirken, der møtet ble gjennomført, etter at deltakerne måtte smugles inn bakvegen. Noen krefter liker verken ytringsfrihet eller forsamlingsfrihet.

Mobben fra Palestinakomiteen

Ikke pressefrihet heller, skulle det vise seg få uker senere. Både jeg og Veslemøy Lian ble fysisk dratt bort da jeg skulle dekke en Iran-demonstrasjon i Trondheim. Den ble jo mer interessant enn en kanskje skulle forvente, ved utilslørt støtte til Khamenei fra flere av deltakerne. Jeg rakk ikke å fotografere stort, før to arabere, begge fra Palestinakomiteen, grep tak i meg og fysisk dro meg bort fra jobben jeg skulle gjøre. Det vil si Zuhair Swaid fra Syria og den før omtalte Bassam Hussein, som sa de hadde myndighet til å bortvise journalister de ikke likte. Veslemøy dokumenterte hva som skjedde med sitt eget mobilkamera, og fulgte med bort til politiet, som sto i utkanten. Det endte med at vi begge ble bortvist, av politiet. Mer om det en annen gang.

Fra nå av vil Veslemøy aldri ledsage meg på noe som helst. Hun som ikke bare ble en viktig inspirasjon jobbmessig, men også etter hvert en kjær venn, er borte.

Vi er mange som vil sørge. Og som en annen skriver om Veslemøy: «Du vil bli savnet av mange, men din kjærlighet og ditt mot vil i lang tid være livsbærende for andre.»

En nevø av Veslemøy har komponert en melodi til sin kjære tante. Den kan du høre her.

Utdrag fra teksten, oversatt fra engelsk:

Men selv jern bøyer seg til slutt,
når hver kamp krever sin pris.
Og selv løver lukker øynene
når de har kjempet for lenge alene.