Document hadde ikke tilstrekkelig kildegrunnlag for å publisere rammende beskyldninger om at en navngitt mann skal ha forgrepet seg på en kvinne, jf. VVP 3.2. Den påståtte hendelsen lå nesten 13 år tilbake i tid, og kildene som fortalte om den var alle anonymisert i omtalen og også overfor klager. Utvalget mente også at den utstrakte bruken av anonyme kilder, og gjengivelse av negative personkarakteristikker fremsatt av anonyme kilder, var i strid med VVP 3.1.

Document publiserte i juni 2026 en nyhetsartikkel med tittel «Kaller seg feminist: – Han kastet meg inn i veggen, holdt meg fast og rev i stykker blusen min foran 140 personer». Artikkelen omtalte at flere kilder fortalte at Jørgen Riis-Gjertsen skal ha forgrepet seg på en kvinnelig rekrutt og revet opp blusen hennes foran 140 personer på befalsskolen. Både den aktuelle kvinnen og de andre kildene som skal ha sett den påståtte hendelsen, var anonymisert i omtalen.

Klagers syn:

Jørgen Emil Riis-Gjertsen mente det ble rettet svært alvorlige beskyldninger mot ham, om vold, seksuelle krenkelser og trusler, uten at redaksjonen hadde tilstrekkelig grunnlag for det. Han ble samtidig identifisert med fullt navn og bilde. Klager anførte at de påståtte hendelsene fant sted for nesten 13 år siden, og at samtlige sentrale kilder var anonyme. Document hadde ingen objektiv dokumentasjon for den konkrete hendelsen, fremholdt klager, og viste til at det ikke fantes noen politianmeldelse, straffesak, dom, varsling, disiplinærsak, behandling i skoleråd, rapport fra militærpolitiet, samtidige notater, meldinger, e-poster eller navngitte øyenvitner som bekreftet hendelsen. Han reagerte også på formuleringer om at ‘Det var ikke bare Nora. Det var gjennomgående oppførsel overfor andre mennesker’ og ‘Han har levd hele livet med å gjøre dritt-ting mot folk’, som han mente var negative personkarakteristikker fremsatt av anonyme kilder, og som han heller ikke ble forelagt konkret for imøtegåelse. Slik klager så det, hadde ikke Document gjort en tilstrekkelig vurdering av skadepotensialet ved å identifisere ham i en slik type sak.

Mediets syn:

Document anførte å ha gjennomført berettiget kontroll av en person med en offentlig rolle, da klager med over 60.000 følgere offentlig har kritisert Forsvaret for manglende nulltoleranse for bl.a. overgrep og seksuell trakassering. Redaksjonen oppga å ha intervjuet syv uavhengige kilder, der fire var øyenvitner til hendelsen. Fravær av en formell sak var ikke avgjørende for om hendelsen hadde funnet sted, anførte avisen. I artikkelen ble det opplyst om dette kildegrunnlaget, samt hvilken relasjon de hadde til klager og hvordan opplysningene var verifisert. Slik avisen så det, fikk leseren dermed tydelig grunnlag for å vurdere tyngden i kildebildet. Redaksjonen hadde kontrollert opplysninger og utøvd kildekritikk, og klager ble forelagt alle sterke beskyldninger av faktisk art før publisering, men valgte ikke å svare på spørsmål «knyttet til en fiktiv historie». Slik redaksjonen så det, var ikke beskrivelsene av klagers generelle oppførsel omfattet av hovedregelen i VVP 3.1, og klager ble forelagt kjernen av kritikken før publisering. Kildene ble anonymisert av frykt for hevnaksjoner og represalier, noe Document mente at klager selv bekrefter at var reelt, da han før publisering informerte om politianmeldelse gjennom en offentlig video. Redaksjonen anførte at identifiseringen var berettiget som følge av klagers offentlige rolle og uttalelser.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det er medienes rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. Slik utvalget ser det, måtte Document kunne undersøke forhold i klagers fortid. Klager har selv søkt offentlighet og publisert sterke ytringer som har nådd mange mennesker, og PFU påpeker at han må tåle et kritisk søkelys.

I denne saken er det ikke PFUs rolle å avgjøre hvorvidt den omtalte hendelsen har funnet sted eller ikke, men å vurdere hvorvidt det journalistiske arbeidet og publiseringen er i tråd med de presseetiske reglene.

Strenge krav til bruk av anonyme kilder

Hovedregelen i presseetikken er at kilden for informasjon skal identifiseres, jf. VVP 3.1. Årsaken til dette er journalistikkens troverdighet: Åpenhet gir publikum mulighet til selv å velge hvilken vekt informasjon skal tillegges, og vurdere kildens rolle og eventuelle motiv. Anonyme kilder skal altså bare brukes unntaksvis.

Utvalget viser videre til VVP 3.2, der det heter at mediene skal være kildekritiske, kontrollere at opplysninger som gis er korrekte, og være spesielt aktsomme ved behandling av informasjon fra anonyme kilder. Når redaksjonen beslutter å belyse en sak gjennom anonymiserte kilder, vil kravene til kildekritikk og kontroll av opplysninger skjerpes, nettopp for å forsøke å ivareta troverdigheten som leseren ikke selv kan vurdere.

I den påklagede publiseringen heter det at klager, ifølge flere uavhengige kilder, «skal (…) ha forgrepet seg på en kvinnelig rekrutt og revet opp blusen hennes foran 140 personer på Befalsskolen». Kvinnen, som Document har kalt for «Nora», forteller i detalj om hendelsen som skal ha funnet sted for snart 13 år siden. Document har anonymisert henne og tre andre kilder som skal ha sett hendelsen. Videre har redaksjonen snakket med tre andre anonymiserte kilder, som ifølge redaksjonen «kjenner hendelsen og beskriver mønsteret i [klagers] oppførsel».

Rammer klager hardt

Slik utvalget ser det, rammer den påklagede artikkelen klager hardt. Han er omtalt med fullt navn og bilde, og blir utsatt for sterke beskyldninger av kilder han selv ikke kjenner identiteten til.

PFU merker seg at klager ble forelagt disse beskyldningene før publisering, og fikk mulighet til å svare på dem, i tråd med VVP 4.14. Utvalget påpeker imidlertid at det kan være nær sagt umulig å forsvare seg mot anklager fra kilder man ikke vet hvem er. Å holde kildenes identitet skjult for den som anklages, vanskeliggjør også redaksjonens opplysningskontroll. Når klager i sin respons til Document beskriver påstandene som «fullstendig uriktige» og en «fiktiv historie», skjerper dette redaksjonens plikt til å kontrollere informasjonen og vurdere om dokumentasjonsgrunnlaget for påstandene er tilstrekkelig for publisering. PFU understreker at det ikke er den angrepnes ansvar å dokumentere at en slik hendelse ikke har funnet sted.

Feilaktig inntrykk av verifisering

I den aktuelle klagesaken er samtlige kilder som forteller om hendelsen anonymisert, både overfor leserne og klager. Document skriver at «Nora har bedt om å forbli anonym, grunnet frykt for hevnaksjoner. Document kjenner hennes identitet, og har verifisert alle opplysninger hun legger frem opp mot andre kilder». Videre oppgir avisen at den har intervjuet syv uavhengige kilder, som «gjennom skriftlig dokumentasjon, bilder, kalenderoppføringer og annen dokumentasjon har verifisert opplysningene som legges frem i denne saken».

Av tilsvarsrunden kommer det frem at Document aldri har hevdet at bilder, kalenderoppføringer eller skriftlig materiale beviser selve handlingen, og at det er de fire, samstemte øyenvitneforklaringene som ligger til grunn her. Slik utvalget ser det, er beskrivelsen av verifisering i artikkelen egnet til å skape et feilaktig inntrykk av hva som faktisk er dokumentert gjennom avisens arbeid.

Ikke tilstrekkelig kildegrunnlag

Utvalget minner om at kravet til opplysningskontroll ikke betyr at mediene aldri kan omtale uavklarte forhold. Noen ganger er mediene i sin fulle rett til å belyse saker som ikke lar seg dokumentere fullt ut. Da er det vesentlige hva og hvordan mediene har forsøkt å kontrollere, og på hvilken måte disse opplysningene presenteres. I tidligere vurderinger av sterke beskyldninger som bestrides, har utvalget vektlagt kildenes åpenhet, samlet kildegrunnlag, hvor langt tilbake i tid forholdet ligger, om redaksjonen har tatt tilstrekkelig forbehold, vist frem kritiske spørsmål og kildenes svar på disse, omtaltes rolle og sakens offentlige interesse.

Når alle de fire kildene som påstår å ha sett hendelsen er anonymiserte, forholdet skal ligge nesten 13 år tilbake i tid og det ikke vises til annen dokumentasjon som understøtter selve hendelsen, konkluderer PFU med at kildegrunnlaget ikke var tilstrekkelig, jf. VVP 3.2. Klager deltar med sterke synspunkter i offentligheten og har mange følgere i sosiale medier, men innehar ikke en rolle som gjør sakens offentlige interesse så stor at den kan forsvare en slik publisering utelukkende basert på anonymiserte kilder.

Videre mener utvalget at Document har publisert konstaterende formuleringer som gjør at redaksjonens selv bidrar til å underbygge de anonyme kildenes påstander, snarere enn å opptre kritisk på vegne av leseren. PFU reagerer spesielt på formuleringer om at «flere kilder [nå forteller] hva som skjedde kvelden 27. september 2013», «Det hele starter på Befalsskolen. (…) Men det er mer enn bare en solskinnshistorie» og «marerittet stoppet ikke der».

Negative personkarakteristikker

PFU understreker at hovedregelen i presseetikken er at kildene skal være åpne, og at terskelen for unntak skal være høy. I dette tilfellet mener PFU at Documents utstrakte bruk av anonyme kilder er i strid med VVP 3.1. I artikkelen er også anonyme kilder sitert på at klager har «levd hele livet med å gjøre dritt-ting mot folk», og en annen sier at det «ikke bare [var] ‘Nora’. Det var gjennomgående oppførsel overfor andre mennesker». Utvalget mener at dette er negative personkarakteristikker som også bryter med VVP 3.1.

Document har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.1 og 3.2.

Oslo, 23. september 2026