Redaksjonen Våre politikere har fått det travelt med opprustning og forberedelser til krig. Men har sosialdemokratiene et manndomsideal som gjør dem i stand til å føre krig? Idealtypen er alt annet enn krigersk. Han er urban, med riktige holdninger. En del trener, men det betyr ikke at man er villig til å ofre livet for landet.
Eliten har gitt ordet nasjonalisme en dårlig klang. Hva annet kan motivere til å ofre livet enn fedrelandet?
Faktum er at vi snakker om en langsom og dyp forandring fra kollektiv identitet til en invidualistisk, og i de fleste tilfeller uten sans for oppofrelse.
Oppveksten på 1950- og 60-tallet var en helt annen, ikke bare materielt, men med hensyn til innstilling. De voksne var eldst, de lærte de unge å tåle.
Samtidig fikk unger mye større frihet enn det vi er vant til i dag.
Vi ble herdet av oppveksten. Det blir man ikke av å sitte og se på en skjerm.
Øystein Steiro tar deg tilbake til slik det var og slik fremdeles mange husker Norge.
Er det mulig å kopiere noen av disse verdiene?
Få med deg første del:
