Det kristne Vesten trues av et indre forfall som baner vei for posthumanisme og islam, og den eneste redningen er at vi på ny forkynner Kristus, sier den tyske kardinalen Gerhard Müller.
Uttalelsen fra den katolske prelaten, som er tidligere prefekt for Vatikanets kongregasjon for troslæren, ble gitt i Assisi i Italia sist søndag, der han medvirket til en årlig konferanse i Frans av Assisis (1182–1226) ånd, med fokus på konservativ kristen tenkning, som har vært uglesett i Vatikanet siden pave Benedikt XVIs avgang i 2013.
Kardinalen gav innledningsvis en dyster diagnose over Vestens tilstand:
I dag står vi overfor en identitetskrise uten sidestykke. Det kristne Vesten er ikke lenger bare truet av ytre krefter, men er rammet av indre frafall. Vi er vitne til posthumanismens triumf, en ideologi som i forsøket på å frigjøre mennesket fra Gud, ender med å ødelegge mennesket selv, ved å redusere det til manipulerbar materie, til en algoritme blant algoritmer, og frata det sin verdighet som skapt i Guds bilde. På den andre siden er vi vitne til islams kraftige utbredelse, en religion som i motsetning til vårt sekulariserte Vesten hverken skammer seg over Gud eller det transcendente, men som fremmer et syn på mennesket og åpenbaringer som er radikalt forskjellig fra de kristne.
Etter Müllers oppfatning er det nettopp den hellige Frans’ frimodig forkynnende eksempel som viser den eneste veien videre for Vesten:
Læren fra den hellige Frans av Assisi, som for 800 år siden oppsøkte sultan Malik al-Kamil og oppfordret ham til å omvende seg til Kristus, er fortsatt gyldig. Det finnes bare ett gyldig svar fra katolsk teologi og den rette fornuft, og det er uunnværlig.
Samtiden portretterer den hellige Frans, fransiskanerordenens grunnlegger, som relativist, mener Müller:
I dag har dessverre en viss sentimentalistisk og relativistisk tendens fremstilt Frans av Assisi som en forløper for den moderne synkretismen, en profet for en pasifistisk dialog som går så langt at alle religioner er likeverdige og ingen besitter sannheten. Dette er en historisk og teologisk forfalskning.
Det forholder seg stikk motsatt, fortsetter han:
Frans dro ikke til Egypt for å innlede et diplomatisk møte eller for å bekrefte sultanens tro. Fransiskus dro til sultanen drevet av kjærlighet til sjelene og av den urokkelige vissheten om at Jesus Kristus er den eneste frelseren for alle mennesker. Den sanne kjærligheten til den andre består ikke i å la ham forbli i villfarelsen, men i å forkynne ham den sannheten som frigjør. Oppfordringen til omvendelse er verken en fiendtlig handling eller et levn fra middelalderens intoleranse; tvert imot er den den høyeste handling av nestekjærlighet.
Posthumanismen kan lede folk til islam, mener kardinalen:
Ser vi på posthumanismen, har Vesten mistet troen fordi den har mistet fornuften. Vi tror vi kan omdefinere menneskets natur, ekteskapet, livet og døden. Stilt overfor denne luftige verden fremstår islam for mange som en solid klippe, men svaret på den vestlige nihilismen kan ikke være å underkaste seg en gudsoppfatning som skiller troen fra fornuften eller som oppfatter guddommelig allmakt som ren vilkårlighet.
Dialog mellom religioner kan ikke utslette ens egen identitet, fastslår Müller.
Muslimer respekterer ikke en svak kristendom som skammer seg over korset og reduseres til veldedighet eller miljøvern. De respekterer dem som tror. Den hellige Frans viste respekt for sultanen, nettopp fordi han talte til ham med Den Hellige Ånds frimodighet og gav sitt eget liv som vitnesbyrd.
Dette er også vår oppgave, formaner han:
Det samme kan vi gjøre ved å tilby muslimske troende som kommer til våre land, det mest verdifulle vi har, nemlig omvendelsen til troen på den eneste sanne Gud – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Kjære venner, Vesten vil kun redde seg fra posthumanismen og unngå å bli assimilert av andre kulturer dersom den gjenvinner motet til å drive misjon. Vi må ikke være redde for å forkynne Kristi sosiale lov. Vi må igjen si, med samme ydmykhet og samme glød som den fattige fra Assisi, at utenfor Kristus finnes det ingen frelse.
Det hele begynner med å omvende oss selv, avslutter kardinalen:
Den omvendelsen som Frans ba sultanen om, er den samme omvendelsen som vi i dag først og fremst må be om for oss selv, for et Europa som har fornektet sine røtter, og for hvert menneske som søker forfengelighet. Bare hvis Vesten igjen setter Gud i sentrum, vil mennesket igjen bli et ekte menneske.
Gerhard Müllers ord faller neppe i god jord hos pave Leo XIV, som har fortsatt langs den samme woke-stien som forgjengeren tråkket opp.
Den katolske kirken tolererer fri tenkning og dissens så lenge disse tendensene ikke gjør altfor mye av seg. Müller har da også advart mot islam før. Men når dissensen begrenser seg til en konferanse på et hotell i Assisi som får minimal mediedekning, befinner den seg i kirkens hundehus.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.
