Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner konkluderer med at det har vært ulovlige eller uetiske forhold ved utenlandsadopsjoner til Norge.

Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner overleverte mandag sin endelige NOU på 750 sider til barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap). Utvalgsleder Camilla Bernt presenterte hovedfunnene.

– Rapporten vi har fått i dag, viser at kontrollen ikke har vært god nok tidligere. Det er alvorlig, sier Vågslid.

– Det gjør inntrykk å høre om det utvalget har avdekket. Dette viser at det både var riktig og nødvendig å gjennomføre denne granskingen, sier statsråden videre.

Mer enn 20.000 nordmenn har blitt adoptert fra utlandet. De siste årene har det imidlertid blitt stadig færre nye adopsjoner.

I 2016 ble 126 barn adoptert. I fjor var tallet fem.

Utvalget har sett på om norske styresmakter har hatt god nok kontroll med utenlandsadopsjoner, og om det har forekommet ulovlige eller uetiske forhold.

– Utvalget mener at det har vært klare mangler ved adopsjonssystemet i Norge gjennom hele perioden utvalget har gransket. Forsvarligheten på flere punkter har imidlertid gradvis blitt styrket over tid, med et tydelig forbedringspunkt rundt 1998, står det i konklusjonen.

Første delrapport fra Granskningsutvalget for utenlandsadopsjoner kom i januar 2025. Resten av granskingen skulle ha vært klar i fjor, men er over et halvt år forsinket.

Allerede i 2025 fikk norske myndigheter og foreningen Adopsjonsforum krass kritikk for ulovlige eller uetiske forhold ved tidligere utenlandsadopsjoner, forhold som ligger flere tiår tilbake i tid. Utvalget har konkludert med at Utenriksdepartementet må ha visst hva økonomisk støtte gikk til, og at norske myndigheter dermed åpnet for ulovlige eller uetiske løsninger, men ikke ville orienteres bevisst.

Adopsjon Norge er en interesseorganisasjon for alle som er påvirket av internasjonal adopsjon. I en epost til NTB skriver leder Øyvind Bakke Reier at rapportens funn vil kunne danne grunnlag for politiske beslutninger med konsekvenser for fremtidige barn uten omsorg fra sine biologiske foreldre.

– I den videre debatten må det derfor ikke bare spørres hva som gikk galt, men også hva alternativene var, og er, for de barna som trenger en varig og trygg oppvekst, skriver Reier.

– Staten og verger har ofte måttet ta beslutninger under ekstrem usikkerhet. At det i ettertid påvises feil, betyr ikke automatisk at alternativet, som ofte var et livslangt institusjonsopphold, ville gitt barnet en tryggere oppvekst.

(©NTB)