Om formiddagen den 3. juni kunne man se et rødt flagg vaie da den nye regjeringen trådte frem på Amalienborgs slottplass. Etter krav fra Lars Løkke var flagget utstyrt med en lilla kant, men dén var det ingen som kunne se mens det flagret i vinden.
Etter at medier og kommentatorer i et par dager har hyllet Mette Frederiksen for hennes statsmannskunst, har det nå gått opp for nasjonen at statsmannskunsten har bestått i å organisere en politisk buffé for Sosialistisk Folkeparti (SF), Radikale og Enhedslisten, som har kunnet forsyne seg etter behag. Riktignok har Moderaterne fått optiske lettelser i inntektsskatten, som imidlertid er blitt utlignet av skatteøkninger andre steder. Det som Lars Løkke la i hånden din, tok Pelle Dragsted umiddelbart tilbake. CEPOS kunne nøkternt konstatere at den samlede skattebyrden for de fleste borgere har økt med dette regjeringsgrunnlaget.
De lyseblå partiene raser og retter sin vrede mot Lars Løkke, uten å tenke på at de siden 2001, da Anders Fogh Rasmussen overtok regjeringsmakten, selv har båret ansvaret for at Danmark nå er blitt et formyndersamfunn, en liberal-sosialistisk stat.
I det liberal-sosialistiske samfunnet har bedriftene og borgerne full frihet til å tjene alle pengene de vil. Det er den liberale delen. Og staten har full frihet til å konfiskere akkurat så mye av innbyggernes og næringslivets penger som den trenger til «fellesskapet». Det er den sosialistiske delen. I 2010 stod finansminister Claus Hjorth Frederiksen (V) frem i media og skrøt av at «aldri har den offentlige sektoren vært større, aldri har det vært flere offentlig ansatte!».
Når vi har fått et knallrødt regjeringsprogram som øker statens makt og innskrenker borgernes frihet, er det ikke et ondsinnet trekk fra Mette Frederiksens side, men resultatet av mange års regjeringsledelse over den midten som skritt for skritt har beveget seg mot venstre. Sentrum i dansk politikk ligger derfor nå der SF befinner seg. Det er derfor landbruket er kastet under bussen, skattetrykket er økt og finansieringen av den akselererende grønne omstillingen blir lagt på skattebetalerne.
Den nye regjeringen sender landbruket på hospits. Målet er at den danske svineproduksjonen skal begrenses til hjemmemarkedet. Dyrking av fôr vil da opphøre, ettersom det blir færre dyr. Produksjonen omlegges til økologiske belgfrukter, som regjeringen åpenbart mener skal utgjøre danskenes fremtidige aftensmat. Det settes turbo på den grønne omstillingen til fornybar energi i form av en offensiv utbygging av havvind i Østersjøen og Nordsjøen. Naturligvis med statsstøtte, akkurat som staten vil subsidiere «billig, grønn energi» til bedriftene. Avgiften på elbiler skal vekk, og avgiftene på bensin- og dieselbiler økes for å legge til rette for overgangen til utelukkende grønn transport. Skattebetalerne betaler hele regningen for det grønne festmåltidet og får noe å jobbe med de neste fire årene.
Vi blir imidlertid lovet kompensasjon i form av redusert merverdiavgift på matvarer og ingen merverdiavgift på frukt og grønnsaker. Dessverre er denne omleggingen lagt i hendene på Skatteministeriet, der alle IT-systemene ligger i ruiner. Det var SKAT som var ansvarlig for at Sanjay Shah kunne suge milliarder av kroner ut av statskassen, SKAT måtte makulere EFI-systemet som skulle innkreve skattegjeld, og det er SKAT som har skapt de feilaktige eiendomstakstene som driver boligeiere til vanvidd over hele landet. Skatteeksperter fra universitetsmiljøet har uttalt til mediene at SKATs sjanser for å lansere et endret momssystem i 2030 hører hjemme i regjeringens avdeling for spøk og moro. SKAT er IT-død og kan ikke gjenopplives før 2030.
Mediene jublet for løftet om gratis tannbehandling for alle. Det ble opplyst at ordningen fra neste år skulle innføres for pensjonister og kronisk syke, for deretter å utvides til flere grupper av mottagere i årene fremover, slik at alle skulle være omfattet i 2030. Det viser seg imidlertid at det i første omgang kun er førtidspensjonister som kan motta gratis tannbehandling.
Både Enhedslisten og De Radikale er populære blant migranter fra islamske kultursamfunn. Enhedslisten er tett på Palestina-bevegelsen og liker ikke Israel. Hos De Radikale gjør Samira Nawa hva hun kan for å fremme islams sak. Begge partier er avhengige av sine mange muslimske stemmer og har takket for det ved ikke å gi pensjonister, men nettopp førtidspensjonister, gaven med gratis tannpleie. Det er jo en kjent sak at innvandrere fra islamske kultursamfunn dominerer tildelingene av førtidspensjon, som de synes passer bedre for en troende muslim enn arbeidsmarkedet. Nå har de fått noe for stemmene sine, og Enhedslisten og Radikale leverer stemmer som fungerer. Den nye regjeringen har samtidig sørget for at den «stramme utlendingspolitikken» innebærer at MENAPT-landene kan betrakte Danmark som et innreisesenter uten utreisesentre.
Regjeringsprogrammet er finansiert på samme måte som «supersykehusene». Det vil si et budsjettutkast uten kontroll og fast form. De store pengesummene som skal dekke statens kraftig økte forbruk, forventes å bli hentet inn gjennom et høyere skattetrykk som rammer inntekter, arv, salg av bolig og antakelig senere også økt beskatning av pensjonsformuer. Det passer veldig godt med hva flertallet av velgerne ønsker: et sosialdemokratisk samfunn med en sterk stat, sentralstyring, høy skatt som skal gi høy velferd og dominerende statlige medier som forteller oss hva vi skal mene om Trump, klimaet, den grønne omstillingen, det onde Israel og vårt solidariske fellesskap.
Med den nye regjeringen lysner det av dag, folkens. Det lyser opp i øst for Danske Demokratiske Republikk. Dog med kongehus. Så hva mer kan vi forlange?
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
