En ny dansk forsker har funnet ut at regn skreller i stykker plastbelegget på vindturbiner etter bare få måneder. Denne mikroplasten havner rett ut i naturen.

Dette er nok et eksempel på forskere som oppdager allmenn kunnskap noen år for sent. Document har skrevet om problemene med mikroplast i minst seks år, og vi er ikke alene.

– Stopp raseringa av fjella våre, Erna Solberg!

Jes Vollertsen, professor ved Aalborg Universitet og forsker på mikroplastutslipp fra vindmøller, mener funnene er alvorlige.

– Jeg hadde ikke forestilt meg at regn kunne gjøre så stor skade. Møllene slås rett og slett i stykker, sier han til TV 2.

Studien viser at det beskyttende belegget på turbinene i et land med moderat regn som Danmark ble fullstendig gjennomhullet på under ett år. Vindmøller roterer mellom 100 og 150 km/t, og selv vanlige regndråper gjør stor skade i den hastigheten.

Ifølge Vollertsen vil situasjonen være enda verre i Norge, som har dobbelt så mye nedbør som Danmark, og der brorparten av vindmøllene er plassert på regnfulle Vestlandet og Midt-Norge.

Studien fant også at rekkefølgen på regnet spiller en stor rolle, som om man trenger en studio for å forstå noe så selvinnlysende.

For eksempel husker vel de fleste av oss en tid i historien hvor mye regn førte til lavere strømpris i vannkraft-Norges. Etter at strømkablene begynte å sende vår verdifulle kraft ut av landet, er det kun staten, strømkunder om en haug av utenlandske spekulanter som tjener på regnvår.

Vi nordmenn får drittvær og skyhøye strømpriser, pluss mikroplast i vår ødelagte natur.Verst er det om kraftig regnskyll etterfølges av en lengre periode med lett

Vollertsen mener møllene bør stanses når det er regnsky på vei.

– Så mister vi kanskje et par timers strømproduksjon, men det er lite sammenlignet med miljøpåvirkningen.

Null problem, de står jo stille mesteparten av tiden uansett.

Fornybar Norges bransjedirektør Vegard Pettersen avviser oppskriftsmessig at mikroplast er et stort problem.

– Mikroplast fra vindturbiner er et lite problem sammenlignet med andre kilder, sier han og viser til at vindturbiner står for 280 kilo av de 19.000 tonnene mikroplast som slippes ut på norsk fastland årlig.

Han kan godt ha et poeng, men hva sa han når melka vår kanskje ble helsefarlig på grunn av bruken av Bovaer i fôret fordi kurap truet klimaet? Hvilken andel av de såkalt skadelige klimautslippene sto de norske melkekyrne for?

Vindturbiner slipper ut mikroplast og dreper mengder av insekter og utrydningstruede fugler. Men de leverer ikke noe særlig energi til en akseptabel pris.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!