Nå skjer det noe i regjeringskvartalet, nærmere bestemt på Johan Nygaardsvolds plass. Her pågår monteringen av torg-skulpturen til Matias Faldbakken, som for en tid tilbake vant konkurransen om beste minnemonument for 22. juli og tragedien på Utøya. Tittelen på verket er «En opprettholdelse». Av hva? bør man kanskje spørre, for det mest iøynefallende er jo den overdimensjonerte stålkonstruksjonen, som ikke trengs for å bære noen mosaikker og naturelementer fra Utøya. I det perspektiv er stålriggen et kunstnerisk fremmedelement.
Denne overdimensjonerte og malplasserte stålriggen må nok ha en dypere mening, men hvor skal vi lete? Første gang jeg så den, var i 2020, da den samme stålkonstruksjonen ble utviklet og brukt for å fjerne endeveggen på Y-blokka, der det berømte verket av Pablo Picasso skulle skjæres ut og løftes ned. Det samlet seg mye folk, som kunne se denne operasjonen på avstand. Jeg var selv til stede.
Kunstverket «Fiskerne» av Picasso flyttes til lagringsplass internt i regjeringskvartalet i Oslo den 30. juli 2020. Sammen med «Måken» skal verket integreres i den nye A-blokken, en plassering regjeringen besluttet på anbefaling fra forvaltningsorganet Kunst i offentlige rom (KORO), i samråd med Picasso-administrasjonen. Foto: Ørn E. Borgen / NTB.
Til stede var tydeligvis også Matias Faldbakken, som aldri kunne glemme denne stålriggen, som han også har henvist til under prosjektering av sitt eget verk «En opprettholdelse». Egentlig er hans egen stålkonstruksjon bare en kopi, eller et idé-tyveri. Tittelen den gang var «En nedlastning», noe som egentlig lå i prosessens tyngde og tekniske natur, skjønt Picasso-bildet også skulle forflyttes til et annet sted i regjeringskvartalet.
Matias Faldbakkens skisseforslag til nytt minnested etter 22. juli: «En opprettholdelse» er en torgskulptur med utgangspunkt i stålriggen som ble brukt til å flytte Pablo Picassos «Fiskerne» fra den revne Y-blokka over til den nye A-blokka i regjeringskvartalet. Riggen skal fylles med en mosaikk eller et glassmaleri, som et verdig minne etter de drepte i terrorangrepet og et samlingspunkt for besøkende. © Matias Faldbakken / KORO.
Etter noen få år dukker Faldbakken opp med sin egen stålrigg, men nå har den fått en ny tittel. Siden riggen ikke skal laste ned noe tungt, men bare bærer sin egen stålkonstruksjon og noen små dekorative innslag, trenger kunstneren en ny tittel. Noe om en bærefunksjon er ikke aktuelt, for den holder jo bare seg selv oppe, men det kan jo være en bærefunksjon på et symbolsk nivå, som det spissfindige «En opprettholdelse» peker i retning av. Gjennom en slik konseptuell tittel kan vi se bort fra den overdimensjonerte stålkonstruksjonen som dominerer og trivialiserer monumentet.
Matias Faldbakkens vinnerforslag beskrives som en torgskulptur, som blir stående på bygulvet som et monument. Skulpturen vil danne et nytt byrom, en stor og åpen plass med rom for seremonier og minnehandlinger. Foto: Vegard Kleven / KORO.
Men hvem og hva er det da som skal opprettholdes? Er det Arbeiderpartiet og regjeringsmakten? Eller er det minnet om alle de drepte på Utøya? Denne tragedien og dette minneaspektet har ingen sentral plass i stålriggen. For Faldbakken er det primært stålriggen fra rivingen av Y-blokka som skal minnes. Det er den som dominerer og strukturer hans eget forslag til minnemonument i regjeringskvartalet. Ja, selv mangelen på estetikk og kunstneriske kvaliteter som preget stålriggen fra Y-blokka, har Faldbakken implementert i sin egen rigg.
8. april offentliggjorde juryen hvilket minnested etter 22. juli de hadde valgt. Her er vinner Matias Faldbakken sammen med Lisbeth Kristine Røyneland (Den Nasjonale Støttegruppen for 22. juli), Karianne Tung (digitaliserings- og forvaltningsminister) og Marianne Borgen (juryleder). Foto: Niklas Hart / KORO.
Matias Faldbakkens minnemonument har etter hvert innlemmet en fugl og noen planter fra Utøya i sin stålrigg, mens navnene på de døde fra 22. juli blir preget inn i fundamentet. Men alt dette er fortsatt underordnet stålriggens dominerende formstruktur. Dermed får også tittelen «En opprettholdelse» et tydelig tolkningsperspektiv som utelukkende peker i en bestemt retning: nemlig å opprettholde og minnes Faldbakkens egen stålrigg.
Matias Faldbakkens vinnerforslag baserer seg på å gjenoppføre riggen som ble tegnet og laget for å flytte og ivareta Pablo Picasso-verket «Fiskerne». Riggen vil han fylle med et nytt motiv: en monumental mosaikk med en tegning av en skjør, liten vadefugl som lever i Tyrifjorden ved Utøya, samt kvister og strå som speiler seg i vannet. Foto: Vegard Kleven / KORO.
Det er selve stålriggen, Faldbakkens egen stålrigg, som er opprettholderen og det som skal minnes i fremtiden. Utøya-tragedien har ingen sentral plass i denne dominerende stålkonstruksjonen. Alle de døde ungdommene har havnet som navngitte ofre på riggens fundament, mens kunstnerens dominerende stålrigg blir fremhevet som det minneverdige i monumentet. Ifølge juryen er det også et enestående kunstverk med høye minneverdier, skjønt kunstneren har rappet både idé og formuttrykk fra riggen som fikk løftet ned Picasso-utsmykningen på Y-blokka.
Dette oppskrytte minnemonumentet til Matias Faldbakken er en kunstnerisk skandale, slik det formalt også nedtoner tragedien på Utøya. Her burde stålkonstruksjonen vært kronet med datoen 22. juli i lysende tall og bokstaver. Det ville gitt riggen et visuelt og meningsladet blikkpunkt, som fremhever minnefunksjonen, men på ingen måte løfter den til et kunstnerisk nivå. For helt fra starten av har Faldbakkens stålrigg vært et estetisk jukseprosjekt. Fra først av skulle riggen bære kunst, i dag skal den være kunst.
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.
