Det er nesten så man må gni seg i øynene når man nå ser Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet plutselig prøve å fremstå som nasjonens voktere.

Mannen som i årevis har stått fremst i rekken for å stemple alle som har krevd strengere utvisningsregler som uanstendige, har nå sett lyset. Plutselig skal kriminelle utlendinger kastes ut raskere og mer effektivt. Det er en frekkhet og en dobbeltmoral som er så kvalmende at det er vanskelig å finne ord.

I årevis har folk med sunn fornuft advart mot konsekvensene av en silkehanske-håndtering av kriminelle innvandrere som herjer i gatene våre. Svaret fra Støre og hans kumpaner har alltid vært det samme. De har pekt med moraliserende fingre og antydet at slike holdninger er rasistiske og hører hjemme i samfunnets mørke avkroker. Men nå når målingene stuper og folkekravet om trygghet blir umulig å ignorere lenger, kommer hykleren Støre snikende med et forslag han vil ha oss til å tro er hans egen geniale idé.

Støre tror åpenbart at folk er så dumme at de glemmer alt som har vært, og det stemmer nok for en del av befolkningen, men definitivt ikke alle.

Støre foreslår å kaste ut flere utlendinger – men det er én stor hake

Det mest provoserende er likevel haken som Espen Teigen så treffsikkert påpeker i Document. For bak de tøffe ordene ligger det selvfølgelig en innebygd brems. Forslaget til Støre er pakket inn i så mange forbehold om rettssikkerhet og internasjonale konvensjoner at det i praksis blir nesten umulig å gjennomføre i de sakene det virkelig gjelder. Det er det samme gamle politiske teateret, der man later som man tar grep for å roe gemyttene, mens man i virkeligheten lar døren stå på vidt gap.

Dette handler ikke om en plutselig bekymring for norske borgere, men om ren og skjær desperasjon etter å redde sitt eget politiske skinn. Det er en hån mot alle dem som er blitt stemplet og fryst ut for å mene nøyaktig det samme som Støre nå prøver å selge inn som sin nye politikk. At han i det hele tatt har samvittighet til å stå der og late som ingenting, er en fornærmelse mot folks intelligens.

Jonas Gahr Støre har vist sitt sanne ansikt nok en gang, og det ansiktet tilhører en mann som hverken har ryggrad eller faste prinsipper, men som snur kappen etter den politiske vinden uansett hvor mye han må svikte sine tidligere moralprekener.