Et utsnitt fra vår podcastepisode om seksualundervisning ble sett rundt 1 mill ganger, der vi forklarer at ansatte og foreldre har sagt at det foregår onani, nakenfest og sex-aktiviteter i barnehager, på et “p…rom”. Nå har faktisk.no avdekket at det ikke finnes noe “p…rom”, men at det foregår p..leker og onani, på små velegnede rom, i følge faktasjekken.
Vi har fått flere meldinger fra foreldre og ansatte som bekrefter disse aktivitetene, men disse vil ikke stå frem med sine historier av frykt for represalier. En forelder skrev til oss at de ble truet med politianmeldelser om de gikk ut med sine opplevelser.
La oss se på hvilken praksis både stat, sexologer og interesseorganisasjoner anbefaler. Pia Friis sa dette til VG:
– Barna kan leke doktorleker, rumpeleker, puleleker, de kan danse nakne og onanere. Dette skal ikke stoppes. Men seksualiteten deres skal også sosialiseres, slik at det ikke skal være lov for eksempel å ta seg på tissen når man sitter og spiser, sier Friis.
Det betyr at sexaktiviteter og onani ikke kan foregå i fellesarealer i barnehagen, men på egne rom. Slik det kommer fram fra Faktisk.no i sin artikkel at Pia Friis anbefaler at “barns seksuelle leker må foregå på små velegnede rom”.
Dette er blitt egen lære i mange barnehager. Fra barnehageveilederen til RVTS, skal barn som leker seksuelle leker, putter Duplo-klosser i rumpa til hverandre, få være i fred og ikke avbrytes.
Hvorfor vil Pia Friis i Kanvas, RVTS og sexologer anbefale sex-aktiviteter i barnehager som de kaller “seksuell lek” og at de må få utforske i fred uten innblanding fra voksne?
Om barns seksualitet på Store Norske Leksikon henviser artikkelforfatter og transaktivist Espen Esther Pirelli Benestad til Thore Langfeldt sin bok «Barnas seksualitet» og omtaler Langfeldt som “en pioner innen beskrivelsen av og opplysning om barns seksualitet.”
I boka Barns seksualitet slår sexolog Thore Langfeldt fast følgende: “Vi voksne skal simpelthen bare la være å blande seg opp i seksuelle leker.” (s 35) I boka omtaler Langfeldt at barn må få onanere og suge hverandre som voksne (s 45) uten å avbrytes, fordi da vil de kunne ha gode seksuelle relasjoner inn i voksenlivet, er teorien. Langfeldt hevder foreldre og voksne står i veien for barns naturlige seksuelle utvikling, derfor må barna få holde på i fred.
I et eksempel i boka forteller Langfeldt om to gutter på 19 år som startet med sex som 5-6 åringer. Etter 10 år med regelmessig sex “gjorde de nesten alt med hverandre” (s 45). De var også begynt med jenter, samtidig som de fortsatt praktiserte sex med hverandre. Dette er sunn og positiv seksualitet ifølge Langfeldt, og må ikke avbrytes i barnehagen. Dette skal normaliseres i hele samfunnet. Er dette virkelig frihet?
Konklusjonen er at Kanvas barnehager, og andre barnehager som praktiserer læren til Friis og Langfeldt og co, tilrettelegger for onani og sex, velger å ikke avbryte sexaktiviteter i barnehagene sine. Slike aktiviteter er heiet på, som noe sunt og naturlig, som skal normaliseres.
Dette synet kalles “sexpositivitet” som bygger på at barn er seksuelle vesener fra de er født med potensial til nytelse. Og alle seksuelle handlinger og aktiviteter er positivt og ønsket så lenge det er samtykke.
Vi roper varsko til verdibevisste foreldre der ute. Sex-aktiviteter i barnehagen er normalisert. Dette pågår. Statens direktorater og barnehager deler trolig det samme synet bak kamuflert språk som “barns nysgjerrighet” og “naturlig utvikling”. Bufdir og Hdir mener begge at barn er seksuelle vesener. Onani og seksuell lek skal barn lære om fra de er 4-6 år.
På sexologkonferansen i Oslo 2023 mente sexologer at norske foreldre er for konservative, og som et resultat må skoler og barnehager holde besøk av sexologer hemmelig. Slik unngår de at foreldrene holder barna hjemme. Vi har mottatt mange historier på at seksualisert undervisning foregår uten at foreldre er informert.
Vi mener at praksisen som foregår er normalisering av handlinger som potensielt er skadelig for barn. Denne grunnholdningen i seksualpraksisen, at eneste moral i sex er samtykke, bryter med Bibelen og kristen seksualmoral. Aktørene som fremmer dette til små barn, mener det beste for barna er å teste ut sine lyster. Praksisen normaliserer synd.
Det er foreldres ansvar å utruste egne barn i deres verdier og praksis. Skoler og barnehager skal følge foreldres overbevisning. Det er nedfelt i grunnloven, i Foreldreretten, og den må foreldre kjenne til. Den gir rett til å få undervisning og omsorg for barna i henhold til deres tro. I dag er praksisen at undervisningen gjøres etter statens tro og menneskesyn.
I beste fall leder den barna våre til fall.
Og i verste fall til et samfunn i moralsk kollaps.
