En ny seksuell revolusjon har funnet sted i offentlig virksomhet i Tyskland, det skriver avisen Die Welt.

Skoler setter nå opp propagandaplakater for kjønnsskifte rettet mot barn, og stadig flere barnehager har innført spesielle barnesexrom hvor barn kan lære å onanere. «En liten revolusjon i kjønnspolitikken har funnet sted i forbundsstatene,» bemerker Welt, og rapporterer at trenden er spesielt populær i forbundsstaten Nordrhein-Westfalen. I de nye onanirommene vil små barn bli oppfordret til å ta på seg selv seksuelt og delta i seksuelle leker med andre barn.

Die Welt skriver at barn skal kunne «trekke seg tilbake til et trygt rom for å oppdage og tilfredsstille seg fysisk». Det er praksis i en barnehage i Kerpen. I deres seksualundervisningskonsept står det at barnehagen tilbyr «barn frihet til å prøve ut barndommens seksualitet». «Onani er normalt. Å tillate «onani» i barnehager er «av stor betydning».

I følge den føderale regjeringen gir rommene «barn friheten til å prøve barnslig seksualitet». Die Welt skriver at i en barnehage i Rheinberg forbereder førskolelærerne barna på å «leke doktor» og «utforske kroppen» til andre barn.

Barna får velge hvilke andre barn de vil «utforske» og så gjøre det «nøye». Barnehagen har også satt opp regler som sier at barna ikke har lov til å «føre gjenstander» inn i noen av kroppsåpningene som skal utforskes.

I Nordrhein-Westfalen er det kun partiet AfD, Alternativ for Tyskland, som er imot førskolenes nye fokus på kjønnsskifte, onani og sex. Josefine Paul, som representerer Die Grünen, og som er minister med ansvar for barn, asyl og integrering av innvandrere, sier til Die Welt at seksuell adferd hos barn ikke lar seg stoppe.

Som i Norge diskuterer man også i Tyskland hvordan skolen skal forholde seg til spørsmål om kjønn. Die Welt skriver at dette eksemplifiseres av undervisningsmateriellet for lærere fra «Mangfoldsskolen». Dette nettverket som tar «sikte på å fremme aksept for kjønn og seksuelt mangfold i skoleverket» er subsidiert og fremmet av Kunnskapsdepartementet. I dens «leksjons- og prosjekteksempler» er det tolv casestudier om emnet «trans/transkjønn». I den forteller unge transpersoner om veien mot et nytt kjønn. 13-åringer som allerede tar pubertetsblokkere, vil opereres og sukker oppgitt over at de «må vente lenge» (til de er 18).

Felles for alle casestudier er at de presenterer kjønnsskiftet, enten det er kirurgisk eller ikke, som en forbedring av livskvaliteten. Die Welt er tydelig sjokkert over at det ikke presenteres eksempler på at noen angret på veivalget, selv om det ifølge avisen hoper seg opp med rapporter om feil-diagnostisering, som de skriver «folk som sørger over at de har fått brystene eller kjønnsorganene kirurgisk fjernet».

I motsetning til i Norge, har en delstat som Nordrhein-Westfalen retningslinjer for seksualundervisning som slår fast at lærere i slike spørsmål «er forpliktet til å vise spesiell toleranse og hensyn til ulike religiøse og ideologiske overbevisninger og ulike verdier». Die Welt mener at der foreldre våger å gripe inn, kan progressiv teori raskt møte sine grenser.