I en lidenskapelig tale tar Australias tidligere finansminister Josh Frydenberg bladet fra munnen og anklager direkte Australias statsminister Anthony Albanese for å være ansvarlig for massakren på Bondi Beach, hvor hundrevis av jøder var samlet for å feire den første dagen av chanukkah.

I to og et halvt år har Albanese og hans regjering sett gjennom fingrene med antisemittisk hatpropaganda, boikott av jødiske virksomheter og kunstnere, og trakassering av jøder, til tross for advarsler fra sikkerhetsmyndighetene.

Han har tillatt åpent jødehat å blomstre på universitetene. Og hva forventet han ville skje som følge av antisemittismens frie utfoldelse? Var han ikke klar over at ord følges av handlinger?

Ifølge Frydenberg har Australia gjennomgått en forvandling de siste to og et halvt årene som ville ha gledet Hitler.

Som et middel mot antisemittisk hat krever Frydenberg at regjeringen tar resolutte grep mot hatpredikanter, moskeene hvor de opptrer, og de regelmessige antijødiske demonstrasjonene. Denslags bør ikke tillates. Australia må også forhindre innvandring av utlendinger som ikke er villig til å tilpasse seg australske verdier, og munnen skal lukkes på dem som allerede er kommet.

Dette er et noe annet budskap enn det vi er vant til i Europa og Danmark. Her kunne ikke regjeringen finne på å bruke statens makt mot muslimske hatpredikanter eller stenge moskeene hvor hatet kommer fra.

Tvert imot: Når innvandrede muslimer truer med og oppfordrer til opptøyer, svarer regjeringen – i Lars Løkkes skikkelse – med å gjøre innrømmelser, blant annet ved å gjøre det ulovlig å drive gjøn med Koranen.

Imamene og andre hatpredikanter kan derfor rolig fortsette å spre sin gift, for de vet at Danmark vil reagere med selvbebreidelse og bekjennelser til islam som en ærverdig religion, som fortjener offisiell anerkjennelse og alle de innrømmelser dens talsmenn kan ønske seg.