En del muslimske elever på videregående skole i Göteborg foretrekker å gå på skoler i forstedene fremfor i sentrum, for å unngå islamofobi. Dette melder SVT.

«Vi må ta dette på alvor», sier Christopher Ali Thorén, doktor i utdanningsvitenskap.

En avhandling fra Göteborgs universitet beskriver hvordan mange religiøse elever velger skoler i forstedene, fordi de opplever større aksept, både fra lærere og andre elever, som muslimer.

«Basert på egne erfaringer forteller elevene at de følte seg mer utsatt for rasisme og islamofobi på skoler i sentrum», sier Christopher Ali, som har skrevet avhandlingen og selv er muslim.

Han har fulgt elever på en anonym videregående skole i en forstad i fire semestre, og gjennom observasjoner og intervjuer har han beskrevet elevenes opplevelser i avhandlingen.

Han peker på at en måte å få muslimske elever til å føle seg mer akseptert på, er at skolene begynner å ta deres religiøsitet på alvor.

«Å feire høytider, eller å ha et stillerom der muslimske elever kan gå bort og be, er noen av de tingene man kan gjøre», sier han.

Opplæringsloven sier at skolene skal være konfesjonsfrie, men ifølge Christopher betyr ikke dette at religiøse uttrykk ikke er tillatt i skolen.

Slik regelverket i Göteborg kommune er i dag, er det opp til hver enkelt rektor å avgjøre om bønn og andre religiøse uttrykk skal være tillatt i skolen, men Christopher mener at det trengs tydeligere instrukser.

«Jeg mener at kommunen må ta ansvar her. Rektorene er i en vanskelig situasjon og bør ikke stå alene med denne vurderingen. Det bør gis anbefalinger om for eksempel faste og bønn. Dagens uklarhet kan skape unødvendige konflikter i skolen», hevder han.

Muslimsk lærer som hater svensker jobber fortsatt på skole i Malmö

Syrisk migrant planla terrorangrep for Den islamske staten i Stockholm

«Lettere å passe inn», «man får være seg selv» og «føle seg hjemme». Slik beskriver elevene til SVT hvorfor de valgte Angeredsgymnasiet.

Angered er en bydel i Göteborg med en meget høy andel av muslimske innvandrere.

Hvert år bytter 70–100 elever skole etter først å ha prøvd en annen videregående skole.

«Det er lettere å gli inn her», sier Nourman, som pendler. Nourman, som ønsker å bli lege en dag, forteller at hun lett kunne ha kommet inn på andre skoler. Men hun mente likevel at Angeredsgymnasiet passet best for henne.

SVT har snakket med flere elever og lærere på Angeredsgymnasiet om hvorfor mange elever bytter til denne skolen. Mange forteller at bakgrunn, identitet, kulturell og religiøs tilhørighet spiller en rolle i skolevalget.

Daniel Viklund, som har vært lærer på Angeredsgymnasiet i 25 år, sier han tror det er flere bakenforliggende årsaker.

«De er i flertall her, så det er mange elever med innvandrerbakgrunn, og de fleste har nok i hvert fall en kulturell muslimsk bakgrunn på en eller annen måte».

Han tror at mange elever har en identitet som noen ganger er knyttet til utenforskap, og at man på Angeredsgymnasiet kan føle seg mer hjemme.

«Det er på godt og vondt, det handler kanskje litt om å være i komfortsonen. Men man kan jo lure på hvorfor andre skoler i byen ikke lykkes med denne gruppen. Vi er i alle fall glad for at vi hvert år gjør plass til disse elevene, som først hadde prøvd en annen skole. Det er en viktig funksjon vi har», sier han.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!