VGs stjernekommentator Shazia Majid river ned vidåpne dører når hun fokuserer på «kvinnepolitikk».

Kvinner lever lenger og har bedre helse enn norske menn. Men kvinnehelse er det eneste temaet som betyr noe for våre politikere og regimemedier. Shazia Majid i VG er et nydelig eksempel i så måte.

Hun mener at Gaza og formuesskatt får altfor stor opperksomhet, for kvinnepolitikk burde innta førersetet. Hvorfor ikke en politikk som skaper gode liv for både kvinner, barn og til og med menn? Gjerne kjæledyr også, etter min mening. Men nei da, kvinner er alt som betyr noe.

Bare Senterpartiet nevner kvinnehelsemilliarden. FrP og KrF, på sin side, gir minst plass til kvinnehelsen i sine partiprogram.

KrF vil reversere utvidelsen i tilgang til fri abort frem til uke 18.

Det som mangler, er en helhetlig politikk, ifølge Majid. Ønsker om å bedre fødsels- og barselomsorgen er liksom peanuts.

Alle skikkelige norske menn ønsker selvsagt å ta vare på norske kvinner. De er tross alt fysisk svakere enn oss, vi har et ansvar. Men det hadde kanskje vært redelig om kvinnene viste like stor omsorg for oss menn, for vi foraktelige norske menn har også åpenbare svakheter, som kunne trengt en feminin touch.

Majid skriver videre:

Hvem som vinner valget, kan få stor innvirkning på norske kvinners hverdagsliv. Det handler om å løse utfordringer som særlig rammer kvinner.

Hva med utfordringer som særlig rammer menn?

Og det har vi, selv i verdens nest-mest likestilte land. Vi har lave fødselstall, vi har høyt sykefravær, særlig blant kvinner. Det er stor økning i anmeldt kvinnevold, alt fra partnervold til voldtekter.

Partnervold og voldtekter er selvsagt foraktelig. Men det kan ikke forklare hvorfor kvinner sykmelder seg langt oftere enn menn, som har flere helseproblemer og dør tidligere.

Men kvinnehelsen blir neglisjert av myndighetene, mener Majid. Seriøst? Vi hører jo ikke om noe annet.

Så kommer myten om at mødrene gjør mest hjemme. Vel, det er fordi mødrene bestemmer hva som skal måles. Å skifte dekk på bilen eller være fotballtrener for ungene, samtidig som man klipper plenen og lager middag annenhver dag, havner aldri i et slikt regnestykke. Derfor ender altfor mange ekteskap i skilsmisse, noe som nesten alltid er kvinnens avgjørelse. Hvem svikter sine barn i en slik situasjon?

Majid virker kun opptatt av kvinnehelse. Hva med barnas helse? Hva med mennenes?

Alle partier er enige om én ting, det må satses mer på forskning rundt sykdommer som særlig rammer kvinner, slik som endometriose og lipødem.

Hva med sykdommer og smerte som rammer menn? Ikke misforstå, som mann ønsker jeg selvsagt at kvinner skal få så stor omsorg som mulig. Men fortjener ikke gutter og menn det samme?

Løsningen er åpenbar for denne VG-skribenten.

Venstresiden og partiet Venstre kommer best ut. Med SV nærmest kvinnehelseutvalgets anbefalinger, tett fulgt av MDG, Rødt og Sp.

Er ikke dette de samme partiene som har sørget for voldtekter av tusenvis av norske kvinner ved sin innvandringspolitikk? Er dette en forbedring av kvinnehelsen?

MDG vil ha doulaer. Dette klinger ikke så bra etter at Støres sønn mistet et barn som kanskje skyldes slik overtro. Også lederen for Generasjonspartiet, Gyda Oddekalv, er tilhenger av doulaer, men den unge kvinnen har jo ennå ikke født et barn, så hun lever i en fantasiverden.

Da mine to sønner ble født, måtte jeg selv stille som ufrivillig doula, uten peiling på hva som egentlig skjedde. Å delta under fødslene var ikke noe jeg ønsket, og som forventet var det heller ikke en hyggelig opplevelse, men man gjorde det fordi barnas mor krevde det. Noen ganger må man bare møte opp ved frontlinjen, selv om man heller ville sett fotball på tv.

Venstre og MDG er opptatt av minoritetskvinners særlige behov, skriver Majid. Hva mener hun? Har ikke norske kvinner sine særlige behov? Men dét betyr liksom ingenting for woke-mafiaen.

Høyre og Arbeiderpartiet har omfattende politikk på kvinnehelse, men lover lite konkret. Som å øke eller innføre nye takster i helsevesenet, som en økonomisk belønning. Slik utvalget anbefaler.

Kvinner skal betale mindre skatt enn menn, men få hoveddelen av det som er igjen av skattepengene, etter all sløsingen staten sørger for. Vi menn er, unnskyld utttrykket: fucked.

Det fortsetter på samme måten, om vold mot kvinner og det høye sykefraværet. Men gutter og menn er utsatt for mer fysisk vold i det offentlige rom enn kvinner, uten at dét skaper noe engasjement.

Så snakkes det om partnerdrap, hvor kvinnene som oftest er ofrene. Men det er ikke norske menn som står bak de fleste partnerdrapene, eller andre former for vold og kriminalitet.

Majid avslutter med å beskrive de ulike partienes planer for å løse problemet, og man blir ikke overrasket, men skuffet.

Høyre er klare og tydelig på dette punktet. I tråd med sin historikk. Høyre med Erna Solberg i spissen tok i sin tid en ledende rolle i kampen mot æresvold. Nå vil de blant annet vurdere å innføre «Clare’s Law», som innebærer innsyn i partnerens voldshistorikk.

FrP vil «styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner», og «styrke tilbudene ved landets sentre for incest, seksuelle overgrep og voldtekt».

Ja, det høres fint ut. Men hvis man ikke er villig til å gjøre noe med årsaken til all volden, så er det mindre interessant.

Majid oppsummerer holdningene slik:

Venstresiden satser på velferd og likestilling, sentrum er opptatt av fleksibilitet og tradisjonelle verdier, mens høyresiden legger større vekt på frihet og individuell valgfrihet.

Personlig har jeg ikke tillit til hverken venstresiden, sentrum eller høyresiden. Hvis man ikke kan anerkjenne realitetene, så kan man heller ikke løse problemene.