– Å kunne betale med kontanter gir trygghet og tilgjengelighet for dem som ikke har eller ikke er komfortable med digitale betalingsløsninger. Det er dessuten også en viktig del av samfunnsberedskapen, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Regjeringen innførte den nye finansavtaleloven i oktober i fjor.
Den slår fast at butikker og andre utsalgssteder ikke kan nekte deg å betale med kontanter.
Men forskriften som innfører bøter for brudd på loven, er klar først nå.
– Forskriften beskriver hvordan gebyret skal beregnes, og setter en øvre grense for gebyrene på inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, opplyser Barne- og familiedepartementet i en pressemelding.
Det er Forbrukertilsynet som overvåker at reglene om kontanter følges.
De har laget en veiledning som forklarer når og hvordan næringsdrivende plikter å ta imot kontanter.
Senterpartiet har vært blant pådriverne for å lovfeste retten til å bruke kontanter.
Tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), satt i regjering da den nye loven kom, og forklarer det slik:
– Kontanter er grunnleggende beredskap, og derfor strammet jeg inn lovverket som justisminister. Strømbruddet i Sør-Europa har vist det med all tydelighet, da det ble umulig å betale med kort eller mobil, sier hun.
Hun mener at retten til å bruke kontanter er viktig for å inkludere alle grupper i samfunnet. – Det er også mange eldre og andre i samfunnet som sliter med å bruke eller stole på digitale løsninger, og som har behov for å bruke kontanter, sier hun.



