Bruken av kontanter gikk drastisk ned i løpet av pandemien, ifølge bransjeorganisasjonen Regnskap Norge. Likevel plikter hele næringslivet å ta imot kontantbetaling.
Nå foreslår Regnskap Norge at det skal bli valgfritt for bedrifter om de vil ta imot kontanter eller ikke. Det samme ønsker hovedorganisasjonen Virke.
– Etter våre beregninger vil kontantfrihet potensielt kunne redusere administrative kostnader for næringslivet med opp mot 10 milliarder kroner, sier Regnskap Norges direktør Rune Aale-Hansen.
Han foreslår at dagligvarehandelen får fortsette å bruke kontanter inntil videre ettersom ikke alle er like fortrolige med digitale betalingsløsninger.
Uten dagligvarehandelen vil besparelsen være på 5 milliarder kroner i året.
Regnestykket tar utgangspunkt i at det finnes 84.900 kassaapparater, ifølge tall fra Enhetsregisteret. Bruken av disse kan kortes ned med i snitt 20 minutter hver dag, 300 dager i året, hvis man kutter ut kontanter og dagsoppgjør.
Også Virke, som representerer handels- og tjenestenæringen, mener tiden er moden for å la bedriftene selv velge betalingsløsning.
– Vi er ikke mot bruk av kontanter. De aller fleste i handels- og tjenestenæringen tar imot kontanter. Men vi mener det må være mulig å lage rene, digitale forretninger så lenge det er godt kommunisert til kundene, sier Jarle Hammerstad, direktør for bransjepolitikk i Virke.
Han bruker frisørkjeden Cutters som eksempel på en bedrift som ikke tar imot kontanter, og hvor dette er tydelig kommunisert til kundene.
– Det er en del eldre som forventer å kunne bruke kontanter fortsatt. Men vi mener handels- og tjenestebedrifter er flinke til å tilrettelegge for det, sier Hammerstad.
Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge er enig i at det er dyrt å bruke kontanter, men påpeker at det er politisk enighet i Norge om at samfunnet ønsker å ta denne kostnaden.
– Dessuten skal vi ha respekt for at det finnes grupper i Norge som av ulike grunner ikke er digitale. Næringen vil derfor tilby kontanthåndtering så lenge forbrukere og næringsliv ønsker dette, sier Staavi.
Også Justis- og beredskapsdepartementet tar kontantbruken i forsvar. Departementet sendte i fjor høst et forslag på høring om å styrke forbrukernes rett til å betale med kontanter.
– Kontanter er viktig i et beredskapshensyn. For en del av befolkningen er andre betalingsmidler enn kontanter en utfordring. Det å utelukkende basere seg på digitale betalingsløsninger øker sårbarheten i samfunnet, og i gitte situasjoner kan dette bidra til å sette viktige samfunnsfunksjoner ut av spill, skriver statssekretær Hans-Petter Aasen i en epost til NTB.
Virke mener regjeringen går i feil retning.
– Det strider mot både trender og behovet for å utvikle nye, digitale forretningsmodeller, som er viktig for næringslivet, sier Hammerstad.
