I en tale til medisinstudenter ved Pavol Jozef Šafárik-universitetet i Košice torsdag uttrykte Slovakias statsminister Robert Fico kolossal bekymring for utviklingen i Ukraina-krigen, som etter hans mening er kommet ut av kontroll.
I talen, som Fico selv har offentliggjort på Facebook og andre har repostet i sosiale medier med engelske undertekster, tilkjennegir den slovakiske statsministeren at han er spesielt nervøs for de krigerske uttalelsene som kommer fra europeiske politikere.
Med dagens teknologi for talegjenkjenning og maskinoversettelse er det en smal sak å formidle taler på fremmede språk for et norsk publikum, selv når de holdes på slovakisk. Så her følger en norsk oversettelse av det Fico sa, samt noen ekstra bemerkninger nedenfor.
I morgen – og det er også derfor jeg er her i dag – reiser jeg til Ukraina, hvor jeg skal ha et møte med den ukrainske presidenten og den nye statsministeren i Ukraina, og det vil være en rekke statsministre fra Europa til stede.
Mine damer og herrer, jeg overdriver ikke nå. Jeg frykter krig, og jeg ønsker å snakke om dette med full alvor. Det som skjer i Europa i dag, det vi hører og ser i dag, er at den militære konflikten i Ukraina er kommet ut av kontroll. Alle regler for militære operasjoner er satt ut av spill. Man begynner å angripe sivil infrastruktur. Jeg tror vi vil bli vitne til store militære operasjoner på Ukrainas territorium.
Men det jeg frykter mest, er hvor sterke militære uttalelser som høres i Europa. Det ser ut til at våpenprodusentene vil bli vinnerne av EUs budsjett for årene 2028 til 2034. Ikke innbyggerne, men våpenprodusentene.
Det ser ut til – og jeg sier dette igjen med full alvor og ansvarlighet – at det noen ganger er en tendens til å erstatte manglende evne til å løse problemer som ulovlig migrasjon, konkurranseevne og høye energipriser med å komme med slike krigsretoriske uttalelser: «Kom igjen, kom igjen, la oss slåss».
For Guds skyld, med hvem vil vi slåss, med hvem? Kan dere forestille dere, mine damer og herrer, at artikkel 5 i NATO-avtalen skulle bli anvendt? Kan noen av dere forestille dere det? Kan noen av dere forestille dere at vi skulle bli bedt om å stille opp med 5000 soldater, 10.000 soldater, og at de skulle dra ut for å slåss et eller annet sted? Vi vet ikke engang mot hvem, hvorfor eller for hva.
Derfor føler jeg at det er vår plikt som politikere å snakke om fred betydelig oftere enn noen gang før. Vær så snill, ikke misforstå. Dette er ikke en tom frase. Fred er ikke en tom frase. Og det gjelder en setning som en klok mann en gang sa: «Fred er riktignok ikke alt, men uten fred er alt annet ingenting.» For så lenge det ikke er fred i dette landet, vil vi ikke bygge sykehus, men vi vil montere stridsvogner. Hvis det ikke er fred i dette landet, vil vi ikke ta stilling til et nytt kjernekraftverk i Jaslovské Bohunice, men vi vil kanskje grave skyttergraver og bygge bunkere. Vær så snill, undervurder ikke dette.
Situasjonen har aldri vært så alvorlig og anspent når det gjelder muligheten for en europeisk krig som den er nå. Og vår plikt er ikke at vi er noen slags fredsmeglere eller pasifister. Nei. Jeg ønsker ikke at Slovakia skal bli en del av en krigskonflikt på grunn av en eller annen artikkel 5. Ja, vi er med i NATO, vi setter pris på det, vi legger vekt på samarbeid og på å oppfylle forpliktelser, men som statsminister vil jeg gjøre alt for at Slovakia aldri skal bli dratt inn i en krigskonflikt.
Så la oss nyte det. Foreløpig fungerer ting. Vi bygger sykehus, vi har svært lav arbeidsledighet, vi gjør det vi kan her i Slovakia. Dette kan endre seg på et øyeblikk. Det er nok. Det er nok at en drone, enten med vilje eller ved et uhell, flyr inn og treffer en bolig i et NATO-medlemsland og dreper sivile. Og så er det gjort.
Derfor ber jeg dere om å vie dette temaet enorm oppmerksomhet. Jeg frykter at vi står på kanten, og jeg kan for Guds skyld ikke forestille meg hva vi i dette landet ville gjort hvis vi havnet i krigssituasjoner.
Derfor ønsker jeg dere, studenter, at dere skal nyte det femte og sjette studieåret, ikke bare faglig, men også på det menneskelige plan, for studietiden på universitetet er alltid veldig fin og hyggelig. Jeg ønsker lærerne at de skal finne full støtte her på Prešov-sykehuset når det gjelder arbeidsprosessene. Jeg håper at når jeg kanskje kommer tilbake om to måneder for en oppfølgingsdag, vil vi få se enda en etasje i dette sykehuset, og jeg håper at vi alle er friske og i live når dette sykehuset åpner dørene for hele Slovakia.
Jeg ville aldri ha trodd, jeg gjentar, jeg ville aldri ha trodd at det ordet jeg oftest ville bruke i mitt vokabular, ville være «fred». Det ville jeg ikke ha trodd. Slik ble vi lært opp til «fred i all evighet». Dere kjenner sikkert til de gamle plakatene med «fred» og «hellig fred» og så videre. I dag er vi kommet så langt at alle disse frasene, som vi oppfattet som tomme fraser på 1980- og 1990-tallet, har fått en svært alvorlig og menneskelig betydning. La oss derfor ønske at vi får fred i dette landet. La oss få fred.
Også vi gjør feil. Også jeg har gjort mange feil. Det er helt forståelig. Men hvis det skulle bli krig, så tror jeg at alt som har med utviklingen av dette landet å gjøre, er over. Og jeg håper at i morgen kveld, når jeg kommer tilbake fra Ukraina, vil jeg ikke være like skeptisk som jeg er nå.
For etter møtet med lederne for V4-landene, som fant sted i Bratislava i forrige uke, sov jeg ikke om kvelden mens jeg lyttet til hva den polske statsministeren sa, mens jeg lyttet til hva den ungarske og den tsjekkiske statsministeren sa, og den irske statsministeren, som var der som statsminister for det land som har formannskapet i EU, fikk jeg overhodet ikke noen god følelse av alt dette.
Så, venner, unnskyld meg, fred, fred. Jeg beklager at jeg må innlede denne talen på denne måten. Og la oss ikke ta det for gitt. Vi har det i dag, men i morgen er det kanskje ingenting. Absolutt ingenting. Så la oss krysse fingrene for at det bare blir bedre og bedre, og at de «store gutta», som jeg kaller dem, i politikken kommer til fornuft, for noen ganger har jeg følelsen av at de allerede mister oversikten og kontrollen over det som skjer i verden akkurat nå.
Tusen takk! Alt godt!
I dypstatsmedier portretteres Fico gjerne som en venn av Kreml.
En annen måte å se det på, er at han er omtrent den eneste toppolitikeren i Europa som sier mer eller mindre rett ut at en krig mot Russland er en forferdelig dårlig idé.
Det vil ikke maktmediene i Europa at du skal vite, men du kan lese saken i et ukrainsk medium eller et tyrkisk.
Fico endte med ikke å dra til Ukraina dagen etter, opplyser det italienske nyhetsbyrået ANSA.
«Carpathian Eight» (C8), eller karpater-åtteren (fjellkjeden, vet dere), er et nytt samarbeidsorgan lansert av Zelenskyj som foruten Ukraina omfatter Romania, Serbia, Polen, Slovakia, Tsjekkia, Østerrike og Ungarn. Det var det første møtet i denne gruppen Fico til slutt avstod fra.
For to uker siden appellerte både Fico og Bulgarias statsminister Rumen Radev til en diplomatisk løsning på Ukraina-krigen:
«Det finnes ingen militær løsning på krigen i Ukraina. Krigen i Ukraina utgjør et brudd på folkeretten fra Den russiske føderasjonens side, men man må likevel ikke se verden i svart-hvitt. Vi så i 2014 årsakene til denne krigen, og jeg setter ikke pris på måten EU støtter krigen på», uttalte den slovakiske statsministeren Robert Fico.
Den bulgarske statsministeren Rumen Radev uttalte: «Vi gjentar vår felles holdning om at forsøk på en militær løsning fører til økt risiko og en farlig eskalering. Vi oppfordrer til dialog. Vi oppfordrer til våpenhvile og forhandlinger, fordi diplomati er den eneste varige og pålitelige løsningen på denne konflikten.»
Du skal ikke vite dét heller.
