Myndighetene har problemer med å ha to tanker i hodet samtidig. De har pushet det grønne skiftet i to tiår og subsidiert overgang til elbiler med 40 milliarder i året. Da trenger man ikke bensin og diesel. Bensinstasjoner er følgelig blitt lagt ned på rekke og rad, slik at Norge har gått fra 4000 stasjoner til 730 betjente i dag. Da oppdager myndighetene at det kan gå ut over beredskapen!
De har pisket opp en beredskapspsykose de siste fem år, og plutselig er det noen som kommer på at i en virkelig krise blir det kanskje ikke lett med elbiler i et langstrakt og kaldt land.
Det må man si er planlegging! Hvordan kan det ha tatt tyve år før denne erkjennelsen slår inn?
I storbyene er myndighetene mer opptatt av sykkelstier enn av fremkommelighet og forsyningssikkerhet. I en virkelig krise vil de innvandrertette bydelene forvandles til noe vi har sett på film – «Escape from New York», f.eks. – men som vi ikke liker å snakke om.
Myndighetene har vært mer opptatt av å ligge øverst på statistikken over land som har «klart» overgangen til elbiler og skiftet ut de skitne, fossildrevne bilene. Det er lett å vinne med en bunnløs kasse. Staten bruker 40 milliarder i året på å subsidiere overgangen til elbiler. Hvor kommer pengene fra? De kommer fra salget av olje og gass, dirty energikilder som er fy-fy og som skal fases ut. Regjeringen kaller denne politikken for smart. Er den ikke heller dumsmart? Befolkningen tror de er med på et fremtidseksperiment, mens de i virkeligheten blendes med grønn PR.
Hvis staten var rasjonell, ville den satt grenser for den grønne galskapen, men det gjør den ikke. Bulldosere og stridsvogner skal gå på strøm. Langtransport og fly!
Dét blir noe å sette inn mot russerne i Finnmark vinterstid!
Da er det noen i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kommer til å se på antall bensinstasjoner her i landet og oppdager at de krymper i samme omfang som butikkdøden.
Hvor skal folk kunne fylle i en krisesituasjon?
Da går alarmen. Da oppdager myndighetene at det er noe som heter 2 pluss 2, og at svaret fortsatt er 4.
Myndighetene blir ikke beseiret av russerne. De blir beseiret av sin egen manglende logiske evne.
De har tapt før et skudd er løsnet.
I snitt har ti bensinstasjoner blitt lagt ned hver måned siden 2020. Fortsetter nedgangen, kan det svekke norsk beredskap, mener Forsvarets forskningsinstitutt.
430 bensinstasjoner har lagt ned driften siden 2020, noe som betyr et snitt på ti nedleggelser hver måned, skriver Nettavisen.
Ifølge en analyse fra Menon Economics kan Norge risikere å ha kun 730 betjente stasjoner i 2034. I 2012 var antallet 1200 stasjoner. I 1969 hadde Norge over 4000 bensinstasjoner.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener at drivstofforsyning kan utgjøre et svakt punkt i Norges beredskap.
Hovedorganisasjonen Virke er bekymret over utviklingen.
Virkes næringspolitisk rådgiver Phillip André Charles mener at rammebetingelsene for bensinstasjonene er for strenge. Dagens regelverk ikke gir rom for konkurranse, og er i stedet «regelverksbestemt avvikling», sier han.
Senterpartiets stortingsrepresentant Geir Pollestad deler Virkes bekymring og mener at det trengs tiltak for å sikre stasjonenes konkurransekraft.
Næringsdepartementets statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad svarer at beredskapen ikke er dårlig.
– Vi har god tilgang til drivstoff i Norge, og det gjelder over hele landet. Vi har solide systemer for forsyning av varer og tjenester, ikke minst på grunn av et nært og godt samarbeid mellom myndigheter og næringslivet, sier Syrstad. (NTB)
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.
