Kina posisjonerer seg for et post-Khamenei-scenario

Kina sender klare signaler om at de distanserer seg fra regimet i Teheran og posisjonerer seg for et post-Khamenei-scenario.

Ifølge en analyse fra Foundation for Defense of Democracies (FDD) fra 12. januar, har kinesiske myndigheter og statlige medier de siste dagene markant redusert støtten til Khamenei og hans regime – hvilket står i skarp kontrast til Kinas tidligere ubetingede støtte.

Diplomatisk taushet

Statlige medier som Xinhua, People’s Daily og CCTV er nesten helt sluttet å omtale protestene eller regimets respons. Tidligere dekket de protester som «uro forårsaket av utenlandske krefter» med full støtte til Teherans narrativ. Nu er dekningen minimal eller fraværende.

Utenriksdepartementets daglige pressekonferanser har ikke nevnt Iran siden 8. januar, til tross for at Kina vanligvis er raskt ute med kommentarer til regionale kriser. Talsmann Lin Jian har unngått spørsmål om situasjonen og har ikke gjentatt tidligere støtteerklæringer.

Kina har heller ikke annonsert nye oljeavtaler eller investeringer i Iran siden protestene begynte. Også dette står i kontrast til tidligere da Beijing raskt økte oljeimporten fra Iran efter vestlige sanksjoner. Ifølge FDD utsetter kinesiske selskaper prosjekter i Iran av frykt for ustabilitet.

As Protests Surge, China Signals Its Distance From Tehran

New policy brief from @JackBurnham802:https://t.co/e13fggsAui

— FDD’s Iran Program (@FDD_Iran) January 13, 2026

I en kort uttalelse 10. januar oppfordret det kinesiske utenriksdepartement til «ro og stabilitet» i Iran, uten å gi regimet eksplisitt støtte. Dette er en klar nedtoning sammenlignet med tidligere formuleringer à la «full støtte til Irans suverenitet».

Trump-faktoren

Analytikere fra FDD og også andre tenketanker, mener Kina har flere grunner til å distansere seg:

Protestene er de største siden 2022 og viser tegn til bred folkelig støtte. Beijing frykter at et regimefall kan føre til en pro-vestlig eller sekulær regjering som vil redusere Kinas innflydelse i Midtøsten.
Iran er en viktig oljeleverandør, men Kina prioriterer stabil energiforsyning. Et kollaps eller langvarig uro kan true oljeleveransene og kinesiske investeringer.
Kina ønsker ikke å bli forbundet med et regime som bruker ekstrem vold mot egne borgere.
Med Donald Trump tilbake i Det hvite hus og hans trusler om intervensjon, ønsker Beijing å unngå å bli trukket inn i en konfrontasjon mellom USA og Iran.

Kinas distansering er et alvorlig slag for regimet. Kina er Irans største handelspartner og har vært landets viktigste diplomatiske støttespiller. Uten kinesisk og russisk støtte ville ikke Iran maktet å motstå vestlige sanksjoner. Hvis Beijing trekker seg ytterligere tilbake, kan det svekke regimets evne til å opprettholde økonomisk og militær kontroll under krisen.