Hans Rustad 
«Forskere» ved Høyskolen Kristiania har funnet ut at konspirasjonsteorier på nett gjør folk syke. Det gjelder de ikke-autoriserte konspirasjonsteoriene. De myndighetene, politikerne og mediene står for sies det ikke noe om.
I USA er avsløringene om covid-19 og vaksinene ved å endre hovedfortellingen om pandemien. Nå skal mRNA-vaksiner forbys for små barn. Hvordan skal den norske eliten hindre at denne kunnskapen siver inn til Norge? Skal de etablere et digitalt jernteppe? Erfaringen viser at det bare øker interessen for forbudte sannheter.
Studien og presentasjonen er preget av slapphet. De såkalte forskerne følger ikke med.
En psykolog har nettopp fortalt Joe Rogan om et eksperiment Facebook foretok i 2012 der de manipulerte 700.000 mennesker emosjonelt. Brukerne visste ikke at de deltok i et eksperiment.
Joe Rogan Guest Reveals Facebook’s Secret Experiment That Manipulated 700,000 Users Without Warning
Slik brukes sosiale medier. Til manipulasjon.
Norge er ved å bli et ensrettet samfunn og mediene fortier det meste som strider mot den gode sak og den store fortellingen. Det gjør Norge til et kjedelig samfunn. Traurig og korrupt.
Helserelaterte konspirasjonsteorier undergraver tilliten til helsevesenet og truer folkehelsa, viser en ny studie.
Konspirasjonsteorier innen helse sprer seg raskt og bredt, blant annet falske påstander om at hiv er menneskeskapt og myter om at koronavaksinen inneholder mikrobrikker, opplyser Høyskolen Kristiania.
Slike konspirasjonsteorier bidrar til vaksinemotstand, økt psykisk uhelse og redusert tillit til helsemyndigheter, særlig blant dem med begrenset tilgang til pålitelig helseinformasjon.
Det slår professorene Adnan og Sezer Kisa fast etter en grundig gjennomgang av internasjonal forskning. De er tilknyttet henholdsvis Høyskolen Kristiania og Oslo Met.
De gikk gjennom 1792 studier globalt og analyserte 25 studier som oppfyller strenge forskningskriterier.
Angst og depresjonFunnene deres viser også at konspirasjonsteorier bidrar til angst, depresjon og generell mistillit, særlig blant personer med lavere utdanning og færre ressurser.
– Konspirasjonsfortellinger får grobunn der tilliten er skjør og kunnskap er ujevnt fordelt. Det forsterker eksisterende helseforskjeller, sier professor Sezer Kisa ved Oslo Met.
Konspirasjonsteoretikere melder også om lavere jobb- og livstilfredshet, og en større motvilje mot å oppsøke helsetjenester, ifølge studien.
Sosiale medier bidrar til spredningStudien fremhever sosiale mediers sentrale rolle i spredningen av konspirasjonsteorier. Feilinformasjon sprer seg ofte raskere enn verifisert fakta, fordi algoritmene prioriterer følelsesladet og sensasjonelt innhold.
– Under zika- og covid-19-utbruddene ble rykter og feilinformasjon delt langt oftere enn pålitelig helseinformasjon, sier professor Adnan Kisa ved School of Health Sciences ved Høyskolen Kristiania.
– Finnes ingen rask løsningForskerne trekker fram flere mulige tiltak, men påpeker at det vil ta tid.
– Det finnes ingen rask løsning. For å redusere skadevirkningene må vi arbeide langsiktig og målrettet for å styrke helsekompetanse og gjenoppbygge tillit, sier Adnan Kisa.
Tiltakene som kan motvirke konspirasjonsteorier, er blant annet økt mediekompetanse, bedre vitenskapelig forståelse og forebyggende informasjonskampanjer. (NTB)
Slike meldinger, som drypper inn daglig, legitimerer at publikum må underkaste seg sensur og kontroll.
Menneskene tåler ikke frihet og må beskyttes.
Definisjonen på et autoritært samfunn.
