Göteborg vil bosette innvandrere i velstående boligområder

Fra boligområde Amhult i Göteborg-bydelen Torslanda. Foto: Epibase, cc by-sa 3.0 / Wikimedia Commons.

Innvandrere som kommer til Göteborg, skal heretter ikke bosettes i områder politiet definerer som utsatte, men heller plasseres i byens mer velstående områder.

Det sier Göteborgs ordfører Jonas Attenius (S) i et intervju med Göteborgs-Posten.

En rødgrønn allianse mellom Socialdemokraterna (S), Vänsterpartiet (V) och Miljöpartiet (MP) som vant kommunevalget i Göteborg i 2022, har avgjort at nyankomne til Sveriges nest største by ikke lenger skal bosettes i bydeler som Biskopsgården, Angered eller Bergsjön, skriver Samnytt, som har omtalt intervjuet med Attenius.

Innvandrerne skal i stedet bo i bydeler som hans egen, sier ordføreren:

– Nyanlända ska placeras i andra delar av Göteborg. Exempelvis i Torslanda, där jag bor, säger kommunstyrelsens ordförande Jonas Attenius (S) till Göteborgs-Posten.

Opposisjonen er kritisk, men det er om å gjøre å blande befolkningen, mener Attenius:

Att ge invandrare förtur till attraktiva områden har fått kritik av oppositionen, men enligt Attenius handlar det om att blanda befolkningen. Han ifrågasätter också varför det skulle vara kontroversiellt.

Kommunen har også ambisjoner om å «bygge bort segregrasjonen» ved å bygge attraktive boliger og forkorte arbeidstiden for førskolelærere i utsatte bydeler:

I Biskopsgården menar han att det finns för mycket hyresrätter och därför har kommunen planer på att bygga tusentals nya bostäder i stadsdelen i form av villor, radhus och stadsradhus. Det tror han kommer att locka dit fler svenskar.

Man vill också locka kompetent förskolepersonal till utsatta områden genom att erbjuda arbetstidsförkortning.

Sveriges kolossale problemer med innvandreres kriminalitet, klankultur, sosiale utenforskap og andre problemer knyttes gjerne til det såkalte millionprogrammet som begynte i 1965, der dette antallet boliger ble bygd for å løse boligkrisen i landet på den tiden.

Forstadsbebyggelsen som gjerne befant seg nær industriområder og i periferiene av de svenske byene, ble ofte forlatt av svensker da de fikk bedre råd, og dermed ble veien kort til å plassere innvandrere der da masseinnvandringen til Sverige skjøt fart for alvor fra 1990-tallet.

I dag erkjenner store deler av det svenske politiske landskapet at problemene er alvorlige, men troen på at de kan løses med sosial ingeniørkunst, er ikke borte. Nylig ble det også kjent at Stockholm vil bygge sammen den utsatte bydelen Rinkeby med villestrøket i Spånga.