Indias utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar og hans italienske kollega Antonio Tajani under en presse­konferanse i Villa Madama i Roma den 2. oktober 2023. Foto: Roberto Monaldo / LaPresse via AP / NTB.

Før eller senere må Ukraina og Russland sette seg ned og snakke sammen, sier Indias utenriks­minister Subrah­manyam Jaishankar om Ukraina-krigen i et intervju med Corriere della Seras vise­redaktør Federico Fubini i forbindelse med et nylig besøk i Italia.

Intervjuet berører flere geopolitiske temaer. I samarbeid med USA, EU, Frankrike, Tyskland, Italia, Saudi-Arabia og Emiratene deltar India i samarbeidet India-Middle East-Europe Economic Corridor (IMEC), inngått som et slags svar på kinesernes Belte- og vei-initiativ, også omtalt som «den nye silkeveien».

Corriere della Sera: Forblir dette prosjektet en prioritet for India, til tross for krigen?

Subrah­manyam Jaishankar: Når man har store ideer, er det også utfordringer. Den siste tidens utvikling gjør det tilsyne­latende vnskelig å gjennomføre IMEN. Men uansett hvor komplisert situasjonen er, og nå er den det, finnes det uansett solide grunner til IMEC. Alt det som ble sagt før den 7. oktober, forblir relevant.

Også den indiske utenriks­ministeren peker på en tostats­løsning som den eneste mulige i konflikten mellom Israel og palestinerne.

Fubini ber Jaishankar forklare hvorfor Vesten anklages for dobbeltmoral i utenriks­politikken:

I de fremvoksende landene klager man over at Vesten benytter en dobbelt­standard når det gjelder Ukraina-krigen og krigen mellom Israel og Hamas. Hva menes med det?

Jeg tror at dette argumentet handler mye om Europas holdning. Mye skyldes det at når det tidligere fantes problemer andre steder i verden, tenkte de europeiske landene i bunn og grunn at det ikke var deres jobb å bekymre seg for det. Så lenge Europa var trygt og ingenting truet den europeiske livsstilen, kunne andre ta seg av saken. Men når det skjer ett eller annet i Europa, vil de europeiske landene ha inter­nasjonale solidaritets­erklæringer.

Jaishankar mener at sanksjonene mot Russland er et eksempel på vestlig alenegang:

Alle de demokratiske og høyt utviklede landene unntatt Israel har innført sanksjoner mot Russland. Men ingen av de fremvoksende landene har gjort det, heller ikke India. Hva er forklaringen på det?

Disse sanksjonene er essensielt press­midler som de høyt utviklede landene råder over på grunn av mekanismer, maktforhold og instrumenter som har utviklet seg gjennom mange år. De bruker disse press­midlene når det er hensikts­messig for dem. De går ikke til FN for å innhente legitimitet: De gjennomfører det når de mener at deres egne interesser står på spill. Sant å si er det mange steder i verden hvor man ikke aksepterer konseptet sanksjoner på denne måten. Man opptrer som om hele verden var enig i sanksjonene, men det er virkelig ikke sånn.

Det som trengs, er snarere at Ukraina og Russland setter seg ved forhandlings­bordet, mener Jaishankar.

Under et møte med Vladimir Putin i Samarkand sa min stats­minister at vi ikke tror at krig er noen løsning i dagens verden. Vanlig folkelig fornuft tilsier at før eller senere må partene sette seg ned ved bordet og snakke sammen. India er alltid rede til å bistå.

Jaishankar motsier ikke Fubini når denne antyder at BRICS er en motvekt mot G7:

India spiller en hovedrolle i BRICS, klubben av fremvoksende land grunnlagt sammen med Kina, Russland, Brasil og Sør-Afrika. Er den en motvekt til G7?

Da gruppen ble dannet for en tjue års tid siden, fantes det viktige land som ikke syntes at de fikk stemmen de fortjente i det inter­nasjonale systemet. Inntrykket var at de vestlige landene dominerte og ikke lot andre utøve sin innflytelse eller sine rettigheter. Under det siste toppmøtet i Johannes­burg i år var det 29 land som ville bli med i BRICS. Det er opplagt at de ser en verdi i det.

Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen!