Krigstrettheten siger inn

To signaler fra norsk side forteller om at krigstrettheten har meldt seg: Begge signaler ble av en eller annen grunn sendt under Arendalsuka. Først var det forsvarssjef Eirik Kristoffersen som sa at tiden var på Russlands side. Deretter Stoltenbergs stabssjef Stian Jenssen som sa at Ukraina kan måtte finne seg i at Russland beholder Donbass. I bytte fristet han med Nato-medlemskap.

Den uttalelsen ga gjenlyd i Kyiv og må ha blitt opplever som et dolkestøt. Det er bare uker siden Stoltenberg under toppmøtet i Vilnius forsikret at Nato står last og brast med Ukraina «så lenge det trengs». Nato-medlemskap var bare et spørsmål om tid.

Nå er løftene fordunstet. Hvis Ukraina avstår Øst-Ukraina er det ikke sikkert Nato har styrke til å innlemme Ukraina. Det kan bli en type sikkerhetsgaranti, men ikke medlemskap.

At landet som har generalsekretæren snur på en femøring må ha kommet som et sjokk på Ukraina. Så mye er løftene verd.

Men det er også en tredje faktor som spiller inn og det er amerikanernes manglende engasjement for Ukraina. Joe Biden ga et skubb til denne følelsen denne uken. Han ble spurt om han hadde noen ord å si befolkningen på Hawaii som har opplevd den verste dødsbrannen i manns minne. Tallet har passert 100 og flere hundre er fortsatt savnet.

I stedet for å lire av seg noen fraser slik en rutinert politiker kan, så Biden bare dumt inn i kamera og svarte: No comment.

Den replikken kostet Biden mye goodwill hos velgerne. Men det skulle bli verre.

I natt ble det kjent at befolkningen på den verst rammede øya skulle få 700 dollar hver. Det bor 12.000 mennesker der. Det blir noen skarve millioner.

Samtidig kom meldingen om at Biden-regimet forbereder en ny milliardpakke til Ukraina.

Tidligere var det befolkningen i East Palestine som ble dyttet ned i søla. De ble utsatt for et togvelt med kjemisk last og miljøet ble forgiftet. Men føderale myndigheter var ikke interessert. Trump kom på besøk.

Biden-regimet demonstrerer sin forakt for vanlige amerikanere. Det er som de ikke bryr seg.

Washington bryr seg mer om ukrainere enn amerikanere, er budskapet og amerikanerne har oppfattet det klart og tydelig nå.

Det er derfor de vil stemme Trump. Det er rene gavepakke til ham.

Ukrainerne forstår ikke hva som skjer. De er brikke i et stort spill. Deres unge menn dør og lemlestes ved fronten og de er smertelig klar over det. Folk kjøper seg nå fri fra militærtjeneste. Nylig måtte alle sjefene for vervekontorene sies opp.

Ukraina har vært skueplass for et stormaktsspill i mange år. Nå ser det ut til at det er på vei inn i en ny fase.

Norge har investert mye i denne krigen, vi er tett bundet opp gjennom Stoltenberg og Støre.

Spørsmålet er om Støre fikk et tilbud i Washington han ikke kunne si nei til: Han fikk vite at nordmenn var engasjert i den forstående sabotasjen mot Nord Stream 1 og 2. Motytelsen ville være astronomiske inntekter for den norske stat.

Det slo til, men må ha en vond bismak.

Hvis Støre tok pengene og Stoltenberg dolket ukrainerne vil vårt ettermæle bli dårlig.

Begge deler utløser forakt, særlig når den moralske sigarføring har vært så høy.