Med gjenreising av sosialdemokratiet mener jeg selvsagt ikke Ap-staten. Jeg tenker på de lange linjene i norsk og nordisk historie. Helt fra tingene hvor retten ble satt. Norge fór ille under danskeveldet. Eliten bodde i Danmark, og vi fikk derfor importert høykultur og en stor avstand mellom elite og folk.

Folkehøyskolene var en sann folkebevegelse, med impulser fra haugianisme og grundtvigianisme. Les Kaj Skagens Norge mitt Norge. Det er mulig å trekke en linje herfra til folkebevegelsene mot EEC og EF. Men da begynte kulturen å bli «tynn».

Det står dårlig til. Hvis vi skal kunne bygge noe som helst må vi forstå dekonstruksjonen av sosialdemokratiet. Det skjer parallelt i alle de tre landene: Et forvokst byråkrati, profesjonaliseringen av politikken. Det alminnelige forsvinner. Det er egentlig det det handler om. Alminnelighet. Nordmenn, svensker og dansker er opptatt av likhet, men ikke i sosialistisk forstand. Vi har ingenting imot at folk blir rike, det betyr at verdier skapes.

Men det som nå reiser seg er noe helt annet. Det er oligarkkapitalisme og statsbyråkrati. Det er imperiedrømmer.

Skandinavia er unikt ved sine småskalasamfunn. På tinget ble vi dømt av likemenn. Peers. Det er hva vi anerkjenner: Er du en av oss? Forstår du oss? Vil du lede oss? Eller meler du din egen kake?

Mange nordmenn har fortsatt denne erfaringen i bunnen og derfor vil de gjerne bli medlem av Documents lokalforeninger. Sivilsamfunnet er smadret av politisk korrekthet. Folk tør ikke si sin mening.

Men nå er det kommet noe annet og verre til: Woke, og mange har ikke fått med seg at dette gjør folk gale i hodet. Det er religiøst.

Våre ledere leker med fyrstikker. De leker med samfunnets fremtid.

Det er ikke et spørsmål om du skal engasjere deg politisk, men når. For alle kommer til å bli stilt i situasjoner som kunne vært unngått, hvis du hadde vært forutseende.

Med det mener jeg små samfunn hvor folk holder sammen og stoler på hverandre: Gode naboer, gode venner, gode nettverk…

Det er hjerteskjærende å lese om lesere som ikke kan snakke med venner eller kona. Mange er forundret over hvordan det er mulig å holde virkeligheten ute, enten det er covid, vaksine eller utviklingen i USA.

Vi er utsatt for et storstilt eksperiment der mediene spiller rollen som masseforførere. Vi som var så heldige å huske det gamle NRK og det gamle Aftenposten merker forskjellen.

Noen har bestemt at ….

Men systemet er sårbart.

Vi er mange flere enn vi tror. Folk holder munn, klok av skade. De forstår at det har konsekvenser hvis de stikker hodet frem.

Men de kan bidra anonymt til Document, alle kan gjøre noe. Noe som er meningsfullt.

Mange er mismodige på sine medmenneskers vegne. Ikke vær det. Ikke tro at de er en saueflokk. Historisk er det belegg for å snakke om flokken. Flokken kan være farlig. Men det er opp til oss hvor farlig den kan bli. Det er budskapet til psykologen Mathias Desmet som snart utkommer på norsk – Document selvfølgelig – med sin lovpriste bok om Den nye totalitarismen. Han sier at selv en liten minoritet kan utgjøre forskjellen mellom totalitært vanvidd og en rest av fornuft. Minoriteten hindrer flokken å bli en mobb. Vi ser klare tendenser til at venstresiden mobiliserer mobben, både i USA og Israel.

Til forskjell fra Nazi-Tyskland: Det er de med utdanning og gode jobber som nå blir ledere av mobben og det er ganske skremmende.

Men et folk som vet hva det står for kan ikke beseires.

Makta har kastet masken og står nå frem med åpenlys undertrykking av annerledestenkende. Ytringsfrihet blir en stor sak i fremtiden. Nå er det ikke islamister som truer, men våre egne myndigheter.

Den som vet hva han står for trenger heller ikke være redd for andre meninger. Noe av det mest tragiske som har skjedd i Danmark er at Jakob Ellemann knuste det borgerlige samarbeidet og folk på høyrefløyen begynte å slåss om Ukraina og vaksiner.

Håndtering av uenighet er viktig. La ideene brytes og de beste vinner. Vi må ikke adoptere woke-folkets galopperende vanvidd. De er nå nådd stadiet hvor de snakker om folkemord. Brenner de ut? Eller står vi foran noe enda verre? At ord blir handling. Tendensen i USA er alarmerende.

Mennesket er et politisk dyr sa Aristoteles. I et samfunn der alt er politisert er det viktig å skape miljøer som gjør at mennesker bevarer forstanden.

La oss begynne der.